Internasjonalt adopterte barns vennskap, trivsel, lek og sosiale kompetanse. En kvantitativ studie av fire-åringer i barnehagen

Abstract

Sammendrag Denne studiens problemstilling skal forsøke å få svar på førskolelæreres vurdering av barns vennskap, trivsel, lek og sosiale kompetanse for internasjonalt adopterte fire-åringer i barnehagen. Videre skal underproblemstillingen få svar på sammenligning av internasjonalt adopterte og norskfødtes sosiale kompetanse i fire-års alder. Studiens teorikapitler handler om barns utvikling, adopsjon, vennskap, trivsel og lek i barnehagen. Deretter tar teorikapitlene for seg barns sosiale kompetanse samt barnehagen som sosial arena. Adoptivbarna i denne studien kommer ikke fra land der de er blitt utsatt for underernæring eller vold og alle er adopterte før fylte 2 år. Dette gjør dem sammenlignbare med de norskfødte barna. Alle adopterte barn har gått gjennom minst ett tilknytningsbrudd. Å starte i barnehagen kan derfor være utfordrende. Når barna er fire år har de fleste gått i barnehagen en periode. Det har derfor vært interessant å se om adoptivbarna bærer noe preg av å være adoptert i lys av førskolelæreres vurderinger. Dataene denne studien bruker kommer fra forskningsprosjektet «internasjonalt adopterte barns sosiale utvikling» gjennomført ved Universitetet i Oslo, Institutt for spesialpedagogikk og en større studie som heter «barns sosiale utvikling» gjort av Atferdsenteret i Oslo. Disse forskningsprosjektene har gitt denne studien mulighet til å sammenligne adopterte barn med ikke adopterte. Begge forskningsprosjektene har fått godkjenning av norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD). Studien har et kvantitativt design med survey som metode. Videre har resultatene blitt samlet inn ved hjelp av spørreskjema. SPSS (Statistical Package for Social Sciences) og Microsoft Excel er brukt i analysearbeidet. Resultatene fra studien viser at førskolelærerne vurderer adoptivbarna gjennomgående ganske høyt på vennskap, trivsel, lek og sosial kompetanse. De aller fleste adoptivbarna har venner, samtlige viser til trivsel i barnehagen og positive reaksjoner når barn de kjenner kommer bort til dem. Mesteparten reagerer også positivt når barn de ikke kjenner kommer bort til dem. Adoptivbarnas lekeferdigheter viser signifikant og negativ sammenheng med å nekte å delta i aktiv lek. Det stemmer overens med studiens resultater som viser til at de fleste adopterte har gode lekeferdigheter samt at mesteparten ikke nekter å delta i aktiv lek. Videre viser resultatene noen flere signifikante sammenhenger mellom adoptivbarnas lekekompetanse og atferdsproblemer, men disse viser til liten sammenheng. Likevel viser resultatene at de norskfødte (ikke adopterte) viser signifikant høyere skåre på prososial atferd enn de adopterte, sett i lys av førskolelærernes vurderinger. Det kan antas at resultatene hadde blitt noe annerledes om utvalget av de adopterte hadde vært større.