Selvbestemmelsesteorien inn i norsk grunnskole: I hvilken grad er et autonomistøttende læringsmiljø, tilbakemeldinger fra lærere, og autonomi, kompetanse og tilhørighet relatert til forskjeller i opplevd kompetanse og skoleprestasjon? En kvantitativ undersøkelse i 6. og 9. klasse.

Abstract

Motivasjon er stadig viktigere i skole og arbeidsliv. Formålet med denne oppgaven var, på bakgrunn av Selvbestemmelsesteorien, å teste ut en motivasjonsmodell for å predikere skoleprestasjoner hos elever i norsk grunnskole. Skoleprestasjoner, eller karakterer, er i Norge en inngangsbillett til forskjellige utdannings- og arbeidsmuligheter. Derfor vil det være interessant å undersøke ulike faktorer som kan ha konsekvenser for hvor bra eller dårlig elevene kan prestere. Oppgavens problemstilling lyder som følgende; På bakgrunn av selvbestemmelsesteorien, i hvilken grad er et autonomistøttende læringsmiljø, oppfattede lærer tilbakemeldinger, og autonomi, kompetanse og tilhørighet, relatert til forskjeller i opplevd kompetanse og skoleprestasjon Og hvilke potensielle forskjeller finnes mellom 6. og 9.trinn, og mellom gutter og jenter? Resultatene viste at motivasjonsmodellen for det meste ble støttet. De fleste forskningsspørsmålene ble også støttet til en viss grad. 1) Et autonomistøttende læringsmiljø predikerte opplevde positive tilbakemeldinger, men ikke negative. 2) Et autonomistøttende læringsmiljø predikerte tilfredsstillelse av de tre behovene. 3) Et autonomistøttende læringsmiljø predikerte ikke skoleprestasjoner direkte. 4) De psykologiske behovene predikerte skoleprestasjon, men autonomi ble funnet å ha en negativ sammenheng som går imot teori og tidligere forskning. 5) Positive tilbakemeldinger predikerte kompetansefølelsen, men det gjorde ikke negative tilbakemeldinger. 6) Positive tilbakemeldinger predikerte skoleprestasjoner. Negative tilbakemeldinger predikerte heller ikke skoleprestasjoner. 7) Oppfattet kompetanse predikerte skoleprestasjoner. Funnene blir diskutert i lys av teori og tidligere resultater. Svakheter og begrensninger i datamaterialet, både når det kommer til faktoranalyser, reliabilitet, validitet og generalisering, blir diskutert. Oppgaven avslutter med å gi noen mulige implikasjoner for norsk skole og praksis i lys av resultatene.