Hvordan opplever eldre oppfølgingen de får i etterkant av påvist hørselstap.

Abstract

Formål Hørselstap er den mest vanlige helsevansken hos eldre. Med tanke på at vi stadig lever lengre vil også andelen eldre personer med hørselsnedsettelser også øke. Hørselsrehabiliteringen har i større grad basert seg på det tekniske og medisinske ved rehabiliteringen. I senere tid har fokuset blitt skiftet til en mer individrettet rehabilitering der perspektivet har blitt større og individets følelser og det sosiale aspekt har fått en viktigere rolle. Det er i dag også et stort antall høreapparater som er tilpasset men som ikke blir brukt og havner i skuffen av ulike årsaker. Formålet med denne studien har vært å studere de tilfellene som har vært en suksess, og hvordan de eldre opplever oppfølgingen de får og finne frem til de faktorer som bidrar til en fortsatt bruk av høreapparater. Dette for å prøve å bidra til at flest mulig får en god oppfølging og med økt livskvalitet og nytte av høreapparatene. Problemstilling Hvordan opplever eldre oppfølgingen de får i etterkant av påvist hørseltap, og hvilke faktorer bidrar til en fortsatt bruk av høreapparater. Metode For å kunne studere nærmere hvordan eldre opplever oppfølgingen de får i etterkant av et påvist hørseltap, og kunne finne frem til de faktorene som bidrar til en fortsatt bruk av høreapparater, ble det valgt en kvalitativ metode og semistrukturert intervju. Dette ble valgt fordi det er en metode som egner seg godt når en ønsker å få innsikt i en informants opplevelser. Med denne metoden kan det utformes spørsmål på forhånd innenfor temaet som skal studeres. Det gir allikevel rom for at informantene kan svare utdypende. Det ble valgt en fenomenologisk tilnærming til datamaterialet i analyseprosessen. Dette er en utbredt tilnærming innenfor kvalitativ forskning og har som fokus å skulle forstå informantene ut ifra informantenes perspektiv. Dette egnet seg da godt når det var ønskelig å studere eldres opplevelse av oppfølgingen og for mulig å avdekke faktorer som bidrar til videre bruk av høreapparater. Utvalg Studiens utvalg ble bestående av 5 informanter i alderen 62-85 år. Det besto av tre kvinner og to menn og alle var pensjonister med et varierende aktivitetsnivå i hverdagen. Informantene var bosatt på Østlandet og hadde fått høreapparater innenfor de siste 12 måneder. Resultater. Av faktorer som bidrar til en videre bruk av høreapparater var det tre faktorer som skilte seg ut som sterke. Den første faktoren var motivasjon. Dette kunne være både indre motivasjon og motivasjon som kom fra ytre påvirkninger. Den andre faktoren var god oppfølging. Det som var essensielt her var riktig tilpasning av høreapparatene, informantene følte seg trygg og godt mottatt og at det var en åpenhet hos personale. Det var viktig at det ikke var en barriere for å spørre om hjelp. Den siste faktoren var informasjon dette viste seg å være en grunnleggende faktor som spilte inn både i form av motivasjon og god oppfølging. Dette kunne også ses som vesentlig med tanke på aksept og mestring av hørselstapet. Funnene i denne studien viser at de eldre opplever oppfølgingen de får i etterkant av påvist hørselstap som god. Dette er også noe som spiller inn med tanke på videre bruk av høreapparatene. Selv om de opplever oppfølgingen som god er det allikevel noen elementer i oppfølgingen som mangler. Disse manglene kunne bidratt til at opplevelsen av oppfølgingen kunne blitt bedre. Manglene bygger i hovedsak på informasjon, noe enkelte av informantene også følte. De eldre hadde i liten grad informasjon og sitt eget hørselstap, hva dette hørselstapet innebar og hvilke konsekvenser dette hadde for blant annet kommunikasjon med andre. Det kommer også frem at informantene hadde dårlig med informasjon med tanke på hørselstekniske hjelpemidler. Ingen av informantene hadde blant annet varslingsanlegg for brann, de hadde heller ikke fått informasjon om dette. Disse manglene kunne bidratt til at opplevelsen av oppfølgingen kunne blitt litt bedre og det kunne gitt en økt livskvalitet hos informantene.