| dc.description.abstract | Bakgrunn for valg av tema: Masteroppgaven tar utgangspunkt i ’Likheter 2’, en deltest i CELF-4, som er et relativt nytt språkkartleggingsmateriale for norske forhold. I deltesten vurderes elevers ordforråd gjennom forståelse og bruk av semantiske relasjoner. Masteroppgaven er knyttet til prosjektet ’Internasjonalt adopterte barns språkutvikling 4-13 år’ ved Institutt for Spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo, ledet av Anne-Lise Rygvold. Formålet med masteroppgaven er tredelt; 1) Å undersøke om det er forskjeller mellom utenlandsadopterte barn og kontrollgruppen i resultater for ’Likheter 2’. 2) Å få økt kunnskap om ’Likheter 2’ gjennom en analyse av hva deltesten måler og hvilke ordforrådsaspekter som er sentrale i deltesten. 3) Å undersøke sammenhengen mellom ’Likheter 2’ og andre ordforrådstester. Problemstillingen i prosjektet er ”Hvilke aspekter ved ordforrådet kartlegger ’Likheter 2’, en deltest i CELF-4?”. Metode: Problemstillingen er belyst gjennom en teoretisk gjennomgang av aspekter ved ordforrådet. Videre er oppgavene og fasiten i ’Likheter 2’ er analysert og kategorisert med utgangspunkt i disse aspektene. Det er benyttet en kvantitativ metodisk tilnærming for å undersøke eventuelle forskjeller mellom gruppen utenlandsadopterte og kontrollgruppen, og statistiske sammenhenger mellom ’Likheter 2’ og aspekter ved ordforrådet. I tillegg er statistisk sammenhenger mellom resultater for ’Likheter 2’ og resultater på andre ordforrådstester undersøkt. Designet for prosjektet er deskriptivt. Datamaterialet er ikke manipulert, men blir beskrevet slik det er på et gitt tidspunkt. Utvalget består av 79 elever i 8. klasse, hvorav 34 av elevene utenlandsadopterte, mens 45 av elevene er kontrollbarn. Analyse: Analysen i undersøkelsen er tredelt. Første del er en analyse av resultater på ’Likheter 2’ for prosjektets to grupper og t-test for uavhengig utvalg er benyttet for å undersøke eventuelle forskjeller mellom gruppene. I andre del blir oppgavene i ’Likheter 2’ kategorisert og analysert ut i fra ulike aspekter ved ordforrådet. Dette innebefatter en kategorisering av ordene i hverdagsord eller akademiske ord, samt ordklasser. Videre kategoriseres eksemplene fra fasiten i manualen, ut fra om den forutsetter at sideordnede forklaringer eller overbegrep er korrekte svar på oppgavene. I del tre av analysen sammenlignes prosjektutvalgets og normeringsutvalgenes resultater. For å undersøke sammenhenger mellom deltesten ’Likheter 2’ og de andre ordforrådstestene, er deskriptiv statistikk og korrelasjonsanalyser benyttet. Datamaterialet er analysert ved hjelp av Statistical Program for Social Science (SPSS). Hovedresultater: Det er ikke funnet signifikante forskjeller i resultater mellom gruppen utenlandsadopterte og kontrollbarn for deltesten ’Likheter 2’. Kategoriseringen og analysen av ’Likheter 2’ viser at prosjektutvalget har noe svakere resultater på oppgaver som kartlegger akademiske ord enn hverdagsord. Prosjektutvalget mestrer både side- og overordnede forklaringer. Det er en diskrepans mellom resultatene for den reseptive og ekspressive delen av ’Likheter 2’ og den ekspressive delen er mer utfordrende enn den reseptive for prosjektutvalget. En sammenligning av prosjektutvalgets og normeringsutvalgets resultater viser at prosjektutvalgets resultater er noe svakere enn normeringsutvalgets resultater på ’Likheter 2; totalt’ og ’Likheter 2; ekspressivt’. Korrelasjonen mellom ’Likheter 2’ og BPVS-II er høyere enn korrelasjoner mellom ’Likheter 2’ og andre ordforrådstester. Det indikerer at ’Likheter 2’ tapper informasjon om elevenes reseptive språk og/eller elevens breddeordforråd, i sterkere grad enn ekspressivt språk og/eller dybdeordforråd. Konklusjonen er at ’Likheter 2’ ikke er entydig ved hvilke ordforrådsaspekter som kartlegges. Den er en mangefasettert deltest som kartlegger sammensatte språklige ferdigheter. Analysen av deltesten indikerer at ’Likheter 2’ er en deltest som krever et variert og godt organisert ordforråd, samt en fleksibilitet i det semantiske nettverket for å oppnå resultater. Kognitive mål er ikke inkludert i datamaterialet. Dette er en begrensning fordi det kunne bidratt til å avklare om kognitiv fleksibilitet og resonneringsferdigheter har sammenheng med gode resultater på ’Likheter 2’. | nob |