| dc.description.abstract | Bakgrunn og formål: Etter å ha jobbet i bolig for voksne med utviklingshemming der jeg har måttet forholde meg til kapittel 9 i helse- og omsorgstjenesteloven, for så å komme i praksis på skole hvor det samme lovverket ikke gjaldt, vokste min interesse for dette feltet fram. I tillegg har Barneombudet og skoleansatte (vedlegg 5) bedt om et tydeligere regelverk i skolen. I denne studien har jeg altså forsket på følgende problemstilling: Hva er det pedagogiske personalets forståelse av lovverket rundt bruk av tvang og makt i skolen og hvordan kan forståelsen eventuelt påvirke deres håndtering av utfordrende atferd overfor ungdomselever med utviklingshemming? Det blir redegjort for ulike aspekter på utfordrende atferd, som ulike definisjoner, om atferden ses på som individuell eller relasjonell og arbeid for å forebygge mot forekomsten av atferden. Dette er aspekter som er sentrale å se på som grunnlag før man ser på informantenes forståelse av lovverket, slik at man får et inntrykk av hva de mener lovverket gjelder. Deretter presenteres teori på tvang og makt og lovverk knyttet til helse- og omsorgssektoren og skolen, slik at man vet hvilke lovverk man har å forholde seg til. Til slutt blir det redegjort for selvbestemmelse og lærerrollen, ettersom selvbestemmelse er motsetningen til å bli utsatt for tvang og makt og det er flere sentrale aspekter å ta hensyn til, som for eksempel maktbalanse, som lærer. Metode: Forskningen ble meldt inn til og godkjent av Norsk senter for forskningsdata og gjennomført ved bruk av kvalitativt semistrukturert intervju. Ved å ta i bruk kvalitativ forskning kan man gå dypere inn i informantenes forståelse av temaene, samtidig som det kan framkomme informasjon eller kunnskap som informantene selv kanskje ikke tenker på (Dalen, 2011, s.15). Ulempen er at man får snakket med et begrenset antall informanter og liten mulighet til generalisering (Thagaard, 2009, s.17). Jeg har intervjuet fem informanter som er pedagogisk personale i ungdomsskole eller videregående skole. Som analyseverktøy brukte jeg innholdsanalyse, som innebærer at man i et intervju skal finne kategorier som innholdet kan deles inn i, for så å finne likheter og ulikheter i kategoriene (Jacobsen, 2015). Resultat og drøfting: Jeg har funnet fem hovedfunn i min forskning: 1) Det er, innenfor mitt utvalg, svært ulik kunnskap om lovverket som gjelder i skolen angående bruk av tvang og makt overfor elever med utviklingshemming og utfordrende atferd. 2) Hvordan å forebygge mot utfordrende atferd er et viktig tema for informantene og det virker som det er noe de jobber mye med. 3) Tre av informantene, som også tidligere har jobbet i helse- og omsorgssektoren, mente at det var behov for et lovverk i skolen som ligner på lovverket i helse- og omsorgssektoren, mens to av informantene, som tidligere ikke har jobbet i helse- og omsorgssektoren, mente det ikke var et behov. Av dette kan det se ut som det er en forskjell i informantenes svar ut i fra om de har arbeidserfaring fra helse- og omsorgssektoren eller ikke. 4) Alle informantene sier at de anvender tvang og makt overfor elever med utfordrende atferd. 5) Informantene sier at de ikke snakker med elevene sine om bruken av tvang og de bryter med dette prinsippet om elevenes selvbestemmelse. Det er altså ulik kunnskap og forståelse av lovverket i skolen for hvordan å håndtere utfordrende atferd. Forståelsen kan påvirke håndteringen av utfordrende atferd, ved at jo mer man kan av lovverket, jo mer kjenner man til nyansene av hva som er lov og ikke. Det var også andre faktorer som påvirket de ansattes håndtering av utfordrende atferd. For eksempel var det en informant som ikke visste hvilke lovverk som gjaldt i skolen for bruk av tvang og makt, men i stedet viste til at det var en annen på avdelingen som kunne det. Også om man har et individuelt eller relasjonelt syn på utfordrende atferd kan være med å påvirke de ansattes håndtering av atferden. | nob |