Midt i mellom En kvalitativ undersøkelse med fokus på hvordan lærere kan sikre gode overganger mellom ungdomsskole og videregående skole, samt sammenheng og kontinuitet i opplæringstilbudet til elever med lett grad av utviklingshemming

Abstract

Sammendrag Problemstilling og forskningsspørsmål Problemstillingen for denne studien er som følger: Hva vektlegger lærere til elever med lett grad av utviklingshemming som viktige aspekter for å sikre en god overgang fra ungdomsskole til videregående opplæring, med vekt på sammenheng og kontinuitet i opplæringstilbudet? Forskningsspørsmål som har ligget til grunn for studien er: • Hvilke aspekter mener lærerne bidrar til en god overgang? • Hva mener lærerne kan føre til mindre gode overganger? • Hva forteller lærerne om samarbeidet og overlappingen med annen skole/andre fagfolk i overgangen? • På hvilken måte mener lærerne at retningslinjer/planer/prosedyrer påvirker prosessen i overgangen? Metode og utvalg Studien er en kvalitativ intervjustudie med seks informanter, tre lærere fra ungdomsskoler og tre lærere fra videregående skoler i Østlandsområdet. Kriteriene for utvalget var: • Er lærer i en spesialklasse i ungdomsskole eller videregående skole • Er deltager i overgangsmøter • Har minst tre års erfaring knyttet til overgangsprosesser Resultater og konklusjon Når det gjelder hva lærerne vektlegger som viktige aspekter for å sikre elevene en god overgang med vekt på sammenheng og kontinuitet i opplæringen er informantene samstemte. Viktige aspekter for å sikre elevene en god overgang synes å handle om å gjøre informasjon tilgjengelig for elevene, slik at de kan få en forståelse av den nye situasjonen og gis bedre muligheter til å håndtere utfordringene overgangen fra ungdomsskole til videregående skole IV fører med seg. Elementer for å oppnå en god overgangsprosess handler i stor grad om tidlig planlegging, forberedelse av elevene og lærernes evne til å skape trygghet i en uforutsigbar situasjon. I gode overganger ser det ut til at lærerne har etablert en velfungerende plattform for informasjonsutveksling og at elevene får en sammenhengende opplæring. Der lærerne på ungdomsskolen ikke klarer å videreføre god informasjon eller der lærerne i den nye skolen ikke benytter seg av informasjonen de har fått om eleven, synes det at det oppstår vanskeligheter med å gi elevene en opplæring preget av sammenheng og kontinuitet. Det vil være opp til begge skolene å sikre at elevene får en opplæring som bygger på det eleven tidligere har lært. Når det gjelder retningslinjer og rutiners påvirkning på overgangsarbeidet kan det synes at resultatene er noe delte. Der noen savner flere retningslinjer, mener noen at flere retningslinjer vil vanskeliggjøre den individuelle tilretteleggingen. Ut fra teorien vi har vist til vil en kanskje kunne forvente at lærerne i større grad savner retningslinjer enn det funnene tilsier. Det synes at mangel på retningslinjer fører til at skolene eller lærerne selv må utarbeide rutiner, både på godt og vondt. Lærerne synes i stor grad å være personlig engasjert i at elevene skal oppleve en god overgang, de kjenner sine elever godt og tar de individuelle hensynene som ses nødvendig. Flere formelle retningslinjer vil på en side kunne gi en større kvalitetssikring på overgangsarbeidet og ansvarsfeste arbeidsoppgaver knyttet til overgangen. På en annen side kan hensynet til den enkelte elev tenkes at kommer i bakgrunnen og at det personlige ansvaret står i fare for å bli svekket.