| dc.description.abstract | Formålet med denne studien har vært å undersøke norsklæreres gode muntlige tilbakemeldinger. Forskning på tilbakemeldinger er ofte generell, men denne studien er knyttet til norskfaget, og søker å finne kjennetegn på hvordan gode tilbakemeldinger blir gitt i norsktimene. Målet med oppgaven er å besvare problemstillingen "Hva kjennetegner gode muntlige tilbakemeldinger i norskfaget?" Studien konsentrerer seg om tilbakemeldingspraksisen til fem norsklærere som er identifisert som gode på tilbakemeldinger, og undersøker hva disse norsklærerne gjør når de gir muntlige tilbakemeldinger i undervisningen: hvilket norsktematisk fokus lærerne har, og hvilken undervisningsform tilbakemeldingene blir gitt i. Problemstillingen blir besvart gjennom videoobservasjon og videoanalyse av innhentet videodata fra fem klasserom på 8. trinn. Tilbakemeldingene de utvalgte lærerne gir, blir analysert ut fra innholdet og hva de retter seg mot (oppgave, prosess eller person). Studiens teoretiske utgangspunkt er teori på tilbakemelding, særlig tilknyttet muntlige tilbakemeldinger i klasserommet. Analysen av hvilke typer tilbakemelding lærerne gir, viser at de fleste gode tilbakemeldingene er rettet mot oppgaven elevene arbeider med, og ikke mot prosess eller person. Videre viser analysen at det blir gitt flere tilbakemeldinger innenfor undervisningstemaet argumentasjon, enn på skjønnlitterære tema. Tilbakemeldingene på argumentasjon er oftere enn innenfor skjønnlitteratur, forslag til hvordan eleven kan forbedre seg. I tillegg peker analysen på at de fleste muntlige tilbakemeldingene blir gitt mens elevene skriver tekst, og ikke i klassesamtaler eller på elevers muntlige utsagn. Oppgaven antyder at selv om norsklærerne gir gode tilbakemeldinger på ulike måter, har de et forbedringspotensial når det gjelder å utvide eget tilbakemeldingsrepertoar. Elevene skal ha tre karakterer i norskfaget, og har derfor behov for å vite hvordan de ligger an og hvordan de kan forbedre seg, på alle områdene i faget. | nob |