| dc.description.abstract | FORMÅL Formålet med denne studien er å belyse ulike foreldres erfaringer med og opplevelser av samarbeidet med barnehagen, slik at vi som spesialpedagoger kan få en større innsikt i ulike foreldres livsverden. Vi ønsker å sette søkelys på foreldresamarbeid for å øke vår egen og andre fagfolks bevissthet rundt temaet. Hvorvidt opplever foreldre at de blir lyttet til og anerkjent av barnehagepersonalet, og i hvilken grad opplever de at de har innflytelse på barnets tilbud i barnehagen? På bakgrunn av dette har vi formulert problemstillingen slik: PROBLEMSTILLING Hvordan opplever foreldre til barn med Down syndrom samarbeidet med barnehagepersonalet? METODE OG FREMGANGSMÅTE Studien har en kvalitativ tilnærming der vi har intervjuet foreldre til barn med Down syndrom. Barna deres har ulike ressurser og behov, men felles for dem er at de går i barnehage i østlandsområdet. Vi har intervjuet seks foreldre i fem intervjuer. Vi valgte å bruke et semistrukturert intervju som metode. I intervjuguiden delte vi spørsmålene inn i ulike kategorier vi så som relevante for den formulerte problemstillingen. Under intervjuene brukte vi diktafon for å kunne gjengi intervjuene så nøyaktig som mulig i transkripsjonene. Én av oss fungerte som intervjuer, og den andre som observatør. På den måten hadde vi mulighet til å notere nonverbale uttrykk, uten at dette gikk utover tilstedeværelsen våre informanter fortjener. Da vi ønsket å få innsikt i foreldrenes opplevelser, valgte vi å ta utgangspunkt i en fenomenologisk tilnærming i arbeidet med analyse og fortolkning av datamaterialet. Hovedfunnene ble drøftet og sett i sammenheng med relevante teoretiske perspektiver. KONKLUSJON Våre informanter har hatt ulike forutsetninger for samarbeid når barnet har begynt i barnehagen. Faktorer som kan ha påvirket er familiestruktur, opplevelse av støtte fra familie og venner, samt deres utdannelse og yrker. Resultatene viser at foreldrene har svært ulike opplevelser av hvordan samarbeidet med barnehagen fungerer når det kommer til informasjonsflyt, om de opplever støtte og anerkjennelse fra barnehagepersonalet, og hvorvidt barnehagen tar i bruk deres ressurser. Flere av informantene uttrykker også at det å gå inn i et samarbeid med barnehagen tar tid og krefter, og anerkjenner dermed at de også har et ansvar for at samarbeidet skal fungere. Noen av informantene strever med å oppdrive dette overskuddet, mens andre informanter opplever at deres innsats gir resultater, og at samarbeidet derfor er verdt å investere tid i. Resultatene viser også at det å skille samarbeidet med barnehagen fra samarbeidet med andre instanser som er i involvert i arbeidet med barnet, er utfordrende. Og det kan se ut til våre informanter mener at samarbeidet mellom de ulike instansene må fungere for at de skal oppleve at barnet får et helhetlig og godt tilbud i barnehagen. | nob |