| dc.description.abstract | Fysisk vold har lenge vært anerkjent som et problem (Øverlien, 2015). Den siste tiden har derimot den psykiske volden fått mer oppmerksomhet (Wieclaw, 2007). Lærere melder om en endring i elevmiljøet, de mindre synlige formene for mobbing og krenkelser øker mens de synlige og fysiske formene nesten ikke forekommer lengre (Eriksen & Lyng, 2015). Samspillet og kommunikasjonen knyttet til psykisk vold er spesielt vanskelig å få innblikk i, noe som gjør det til en stor utfordring for lærere å få tak i hva som skjer mellom elevene (Flack, 2010). Da lærere spiller en viktig rolle knyttet til avdekking og forebygging av vold, vil kravene og forventningene til lærerne i avdekkingsarbeidet derfor også være høye (Øverlien, 2015). Skal lærere kunne avdekke psykisk vold er det derfor viktig at de har kunnskap om den (Oudmayer, 2014; Alberti-Espenes, Houg & Teisberg, 2015). Formålet med denne masteroppgaven er derfor å sette fokus på hva psykisk vold er og å finne ut av hvordan lærere arbeider med å avdekke slik vold mellom elever i skolen. Masteroppgavens problemstilling er formulert slik: Hva kjennetegner psykisk vold og på hvilke måter arbeider lærere med å avdekke slik vold i skolen? For å belyse problemstillingen på en best mulig måte benyttet jeg kvalitativ metode med en fenomenologisk tilnærming. Datamaterialet ble innhentet ved semistrukturerte intervju og analysert ved bruk av Giorgis fenomenologiske analysemodell. Funnene i denne masteroppgaven indikerte at psykisk vold er et stort og komplekst begrep. Begrepet kan være vanskelig å definere, både fordi det er mange type handlinger som kan gå innunder en slik definisjon og fordi det kan oppleves problematisk å skille psykisk vold fra den fysiske, til tross for at psykiske voldshandlinger ikke er fysiske i sin natur. Gjennom sine konsekvensbeskrivelser tegnet lærerne et bilde av hvor alvorlig det er å bli utsatt for psykisk vold. For å avdekke psykisk vold mellom elever i skolen mente lærerne derfor det var viktig å være signifikante, autoritative lærere som også inngår i samarbeid med andre. Dette ble også ansett som viktig i et forebyggende perspektiv. Lærerne gav uttrykk for at det finnes visse utfordringer i avdekkingsarbeidet, blant annet knyttet til en flytende mandatgrense, et ensidig fagfokus og psykisk vold som et skjult fenomen. Funnene indikerte imidlertid at gjennom kunnskapsheving og samarbeid, tilrettelegging for relasjoner og flere trivselsundersøkelser, kan lærerne styrkes i avdekkingsarbeidet. Det er imidlertid ingen fasit for hvordan psykisk vold mellom elever skal avdekkes. Ut fra disse funnene kan det imidlertid se ut til at det viktigste er å være et medmenneske, å bry seg om hverandre. | nob |