”Kom ihåg att jag är den enda kvinnan som inte är galen här”. Subjektets tilsynekomst i en romandiskurs. Sara Stridsbergs Drömfakulteten (2006).

Abstract

I denne oppgava foretar jeg ei analyse av Sara Stridsbergs Drömfakulteten (2006) – en roman (eller ”litterær fantasi”) som tar utgangspunkt i den reelle skikkelsen Valerie Jean Solanas’ (1936–1988) liv og virke – med vekt på verkets subjektiveringskritiske tematikk og potensial. Med bakgrunn i Michel Foucaults diskurs- og subjektiveringsbegreper ser jeg nærmere på hvordan romanens hovedkarakter gjennom flere institusjoner tillegges identiteter og produseres som subjekt på bakgrunn av forskjellige måter å ”snakke” om ulike fenomener på. I likhet med den historisk reelle Solanas havner for eksempel Drömfakultetens Valerie både i rettssystemets og i psykiatriens forvaring etter et attentatforsøk på kunstneren Andy Warhol, og spørsmålet om hvorvidt Valerie er ”gal” eller ikke, blir i denne sammenheng gjentakende. Mitt utgangspunkt her er at romanens problematisering av institusjonaliseringa av Valerie først og fremst hviler på at spørsmålet om hennes ”ufornuft” er et definisjonsspørsmål, som framfor noe dreier seg om hvordan man på et samfunnsmessig nivå benytter seg av visse begreper innafor gitte betingelser – og at disse betingelsene i mange tilfeller kan knyttes til fordeling av makt. Samtidig gjør romanens åpne relasjon til reelt materiale det også aktuelt å diskutere hvorvidt Drömfakultetens subjektiveringskritikk faktisk kan ses på som gyldig eller ei. I kraft av å være en ”litterær fantasi” som i sin tur gir identitet til – eller ”subjektiverer” – et historisk reelt menneske, mener jeg altså at Drömfakultetens tematiske problemfelt aktualiseres på et metanivå. I lys både av Mikhail Bakhtins teori om den polyfone roman og av Arielle Greenbergs estetisk-politiske gurlesque-begrep, kommer jeg imidlertid fram til at Drömfakultetens fortelling om Valerie ikke nødvendigvis må ses på som nok ei maktutøvende, definerende subjektgjøring. Til tross for at Stridsbergs romanverk kan sies å tildele den reelle Valerie Jean Solanas ei (litterær) identitet, leser jeg dermed Drömfakulteten heller som en omfavnelse av det kompromissløse kraftsentrumet Solanas’ skikkelse representerte og stadig representerer.