| dc.description.abstract | Tittel Du er ikke bare ordene Undertittel: En surveyundersøkelse av logopeders arbeid med livskvalitet hos mennesker med afasi Bakgrunn og formål I dag har ikke norske logopeder et tydelig overordnet pålegg om å arbeide livskvalitetsrettet, men forskning på området viser at logopeder globalt anser livskvalitet som et viktig mål i sitt arbeid (Cruice et al., 2016; Hilari et al., 2015b). Mål om livskvalitet i logopedisk arbeid har tradisjonelt vært et implisitt mål, gjerne basert på ideen om at forbedrede kommunikasjonsferdigheter vil føre til økt livskvalitet (Worrall & Holland, 2003). Formålet med denne masteroppgaven er å få et innblikk i logopeders perspektiv på livskvalitet i en norsk kontekst, og å få vite mer om hvordan norske logopeder arbeider med livskvalitet hos mennesker med afasi. Metode Det er benyttet kvantitativ metode og deskriptivt design, kombinert med kvalitativ metode. Dette masterprosjektet replikerer en nylig gjennomført internasjonal undersøkelse om logopeders arbeid med livskvalitet ved afasi (Hilari et al., 2015b). Spørreskjemaet fra nevnte undersøkelse er tilpasset til norsk. Et digitalisert spørreskjema ble konstruert ved hjelp av UiOs nettbaserte spørreskjemaverktøy ”Nettskjema”. En spørreundersøkelse på 22 spørsmål ble sendt på e-post til 1251 medlemmer av Norsk logopedlag. 275 besvarte første spørsmål i spørreundersøkelsen (Jobber du eller har du jobbet med personer med afasi?) og 114 av disse svarte ja på dette spørsmålet. Sistnevnte (N=114) er utvalget resultatene bygger på. Analyse Dataprogrammet Statistical Package for Social Sciences (SPSS) er benyttet for å behandle og systematisere undersøkelsens data. Funnene blir beskrevet i form av tekst, frekvenstabeller og diagrammer. Kvalitativ metode med tematisk innholdsanalyse er benyttet for spørsmålene med åpent svaralternativ. Resultater Resultatene fra en undersøkelse som denne kan ikke generaliseres til alle logopeder som arbeider med afasi i Norge, men den kan antyde noe om gjeldende trender. Undersøkelsen viser at logopedene har god forståelse av begrepet livskvalitet. De definerer livskvalitet som et subjektivt og komplekst fenomen, påvirket av helse, deltakelse, autonomi, kommunikasjon, personlige faktorer og miljømessige faktorer. Flere av logopedene definerte livskvalitet som å leve et godt liv. Logopedenes forståelse av begrepet rimer godt med gjeldende teoretiske livskvalitetsdefinisjoner og kjente faktorer som påvirker livskvalitet. De fleste logopedene rapporterer at de har livskvalitet som overordet mål i behandling, og gjennom uformell kartlegging som samtale og observasjon, kartlegger de aspekter ved livskvalitet i sin afasipraksis. Noen av logopedene svarer at de også benytter formelle verktøy. Verktøyene som ble brukt er SALK-39 og VASAS. Resultatene forteller også at flere logopeder fokuserer på livskvalitet både før behandling/undervisning og som del av den første vurderingen/kartleggingen. Logopedene anser organisasjonsmessige barrierer som de største hindringer for å kunne inkludere mål om livskvalitet i praksis. Som tilretteleggende faktor anser de personlige fortrinn som det viktigste. Logopedene i denne undersøkelsene viser at de ikke kartlegger livskvalitet på en systematisert måte. For å kunne gi et logopedisk tilbud der livskvalitet arbeides med mer målrettet, rapporterer logopedene et behov for informasjon og trening i bruk av strukturerte og formelle kartleggingsverktøy. Når praktikerne ble bedt om å rangere tematikk for fremtidig livskvalitetsforskning, blir forskning på effektive tiltak for å bedre livskvalitet ved afasi plassert høyest. | nob |