Å få være med eller leke et annet sted En kvalitativ undersøkelse av pedagogiske lederes forståelse og opplevelse av utestenging og inkludering av barn i frilek

Abstract

Tittel: Å få være med eller leke et annet sted En kvalitativ undersøkelse av pedagogiske lederes forståelse og opplevelse av utestenging og inkludering i frileken Formål: Gjennom økt fokus på utestenging og mobbing i barnehagen, kan de voksne bidra til tidlig intervensjon. Dette kan igjen føre til at færre mobber eller blir mobbet. Med min masteroppgave ønsker jeg å bidra til mer kunnskap omkring temaet mobbing i barnehagen. Undersøkelsen tar utgangspunkt i mobbing, gjennom utestenging som handling. Målet er å få en dypere forståelse for hvordan den pedagogiske lederen forstår og opplever, samt arbeider med utestenging og inkludering blant barn i frilek. Problemsstilling: Hvordan forstår og opplever den pedagogiske lederen i barnehagen, utestenging og inkludering av barn i frileken? For å belyse oppgavens problemstilling er det utarbeidet følgende forskningsspørsmål: - Hvordan definerer den pedagogiske lederen utestenging og inkludering i barnehagen? - På hvilke måter arbeider den pedagogiske lederen med utestenging og inkludering blant barn under frilek? Teori: Funnene i datamaterialet er blitt tolket og knyttet opp mot sentral teori, som kan bidra til å belyse undersøkelsens problemsstilling. Dette teorigrunnlaget består av teori om mobbing, hvor fokuset er mest på utestenging som handling, da dette kan anses som grunnmuren i undersøkelsen. Maslows behovspyramide vil også presenteres da den kan bidra til å belyse betydningen av inkludering. Videre vil teori om ulike forståelser av lek, sosial kompetanse, vennskap, mestring, relasjon og familiesamarbeid, legges frem. Metode: I denne undersøkelsen har det blitt benyttet en kvalitativ forskningsmetode. Denne metoden ble vurdert som mest hensiktsmessig, da målet med studien var å få dypere forståelse for de pedagogiske ledernes forståelse og opplevelse av utestenging og inkludering av barn i frilek. Det ble gjennomført semistrukturerte intervjuer, med fem pedagogiske ledere som arbeider med barn mellom 4 og 6 år. Fenomenologien og hermeneutikken har dannet grunnlaget for tolkning av resultatene. Databehandlingen har blitt inspirert av en temasentrert tilnærming og resultatene av undersøkelsen har blitt drøftet i lys av oppgavens teoretiske ramme. Sentrale funn: Undersøkelsens resultater indikerer at mobbing, gjennom utestenging som handling, er et fenomen som finnes i barnehagen. Informantenes uttalelser antyder at det er svært alvorlig hvis det stadig er det samme barnet som opplever å stå utenfor fellesskapet. Barn som ofte utestenges i frileken beskrives som dårlige lekere, at de kan vise en utagerende atferd eller er stille. Det poengteres at utestenging er tydelig i frileken, men at det ikke er alle fremgangsmåter som er like synlige. Informantenes erfaringer tilsier at jenter og gutter har ulike måter å utestenge andre i frileken. Guttenes fremgangsmåter beskrives som mer synlige og direkte, hvorav jentene benytter seg av mer skjulte metoder. Utestenging skjer ofte i frileken, og informantenes beskrivelser kan gjenspeile kompleksiteten i dilemmaet den voksne må forholde seg til når det forekommer utestenging i frileken. Flere barns følelser skal tas hensyn til på samme tid, både barna som allerede er i lek, samt det barnet som ønsker å bli inkludert. Informantenes erfaringer tilsier at de har ulike oppfatninger når det gjelder barn som ikke deltar i frileken, og hvorvidt det er positivt eller negativt for et utestengt barn å bli inkludert i en allerede etablert lekegruppe. På samme måte er det uenigheter angående hvorvidt det er riktig å be barn inkludere noen de ikke ønsker å være sammen med i sin frilek. Det blir et dobbeltsidig dilemma hvor den voksne må vurdere hvorvidt det å be barn leke sammen, både vil gagne den som utestenges, samt de barna som allerede er i lek. Samtlige informanter påpeker at de kan leke med barnet som holdes utenfor i frileken, både av hensyn til det utestengte barnet og de som leker. Det er også uenigheter om hvorvidt voksne i det hele tatt kan forvente at barn skal inkludere noen de ikke vil være med i sin frilek. I denne sammenheng påpekes det at voksne kan forvente ganske mye av barn, hvis det settes noen krav. På en annen side hevdes det at voksne ikke kan forvente at barn skal forstå ekskludering, hvis følelsen av utestenging aldri har vært tilstede. Informantenes beskrivelser kan indikere at de forsøker å motvirke utestenging, gjennom å fremme inkludering. Deres erfaringer tilsier at mye av inkluderingsarbeidet foregår utenfor frileken. Det understrekes at det viktigste er at barnehagen vet om barna som utestenges i frileken, og arbeider for at de skal oppleve følelsen av å være en del av et fellesskap.