| dc.description.abstract | Kvinner utgjør halvparten av den norske befolkningen, men de utgjør kun i underkant av seks prosent av de fengslede i Norge (St.meld.nr.37 (2007-2008), Meld. St. 12 (2014-2015) s. 37, Kriminalomsorgen, 2015:23). Dette fører til at kvinnelige innsatte kan ses på som en gruppe mennesker som er dobbelt marginalisert, ettersom innsatte allerede er en minoritet sammenlignet med resten av den norske befolkningen, og kvinner er en minoritet av de innsatte. Historisk sett har opplæring alltid hatt en stor og vesentlig betydning for fengselsvesenet (Langelid, 2015) og gjennom importmodellen i 1969 fikk ordinærskolen ansvaret for opplæringen i norske fengsler, slik at fangebefolkningen ikke skulle miste sine ordinære rettigheter (Christie, 1993). Kriminalomsorgen satser i dag stort på opplæring i fengsel, da opplæring blir sett på som det viktigste tiltaket for å gjøre løslatelsen for innsatte best mulig. Dette har ført til at alle fengsler i Norge i dag har tilbud om opplæring (Langelid, 2012, Langelid, 2015). Når det er sagt, viser flere studier at forholdene (opplæringstilbudene) blant kvinnelige innsatte, over lengere tid og fra flere hold har blitt kritisert for å være dårligere enn forholdene blant mannlige innsatte (Solheim et al., 1989, St.meld.nr 27 (1997-1998), Vegheim, 1995, Sandvik, 2003, Lien & Olsen, 2008, JURK, 2012, Kriminalomsorgen, 2015, Meld. St. 12 (2014-2015) s.37). Gjennom fem kvalitative forskingsintervjuer med kvinnelige innsatte ved et kvinnefengsel på Østlandet, har jeg undersøkt hvordan kvinnene selv opplever opplæringstilbudet i fengsel. Min problemstilling har vært: Hvordan opplever kvinnelige innsatte opplæringstilbudet i fengsel? For å besvare problemstillingen ønsket jeg i utgangspunktet å intervjue kvinnelige innsatte som hadde lang erfaring fra skolen i fengselet, slik at de med stor sannsynlighet hadde noen tanker rundt opplæringen. Det viste seg midlertidig at det var utfordrende å finne aktuelle informanter og av den grunn endte jeg opp med et utvalg som hadde et mye mer variert opplæringstilbud enn det jeg i utgangspunktet hadde tenkt. Fokuset i denne oppgaven er å forstå opplæring i fengsel som en gjennomgående prosess, som for kvinnene henger sammen og som påvirker opplæringen her og nå, og ikke minst tiden etter soning. For å tydeliggjøre denne sammenhengen, har jeg et systemteoretisk perspektiv som en overordnet tilnærming, som vil si at man ikke kan se på en hendelse isolert, men at «alt henger sammen med alt» (Bø & Schiefloe, 2007:21). Hovedsakelig gjennom Banduras (1997) teori om self-efficacy, forventinger om mestring, viser jeg hvordan kvinnenes tidligere skoleerfaringer er med på å påvirke deres opplevelse av opplæringen i fengselet. Ved å bruke Antonovskys (1991) teori om salutogenese, som tar for seg hva som fremmer god helse og hva som gir individet økt mestring og velvære, har jeg sett på hvordan opplæringstilbudet i fengselet bidrar til å gjøre fengselsoppholdet mer meningsfullt, og hvordan det igjen kan gjøre kvinnene bedre rustet til livet etter soning. Funnene mine peker i retning av at det er en tydelig sammenheng mellom kvinnenes tidligere opplæringserfaringer, deres opplevelse av opplæringen i fengselet, samt deres tanker om fremtiden. To av informantene som har positive erfaringer knyttet til tidligere skolegang, har også fortrinnsvis positive opplevelser knyttet til opplæringen i fengselet. Til tross for at opplæringstilbudet i fengsel først og fremst er et tilbud til innsatte som ikke har fullført grunnskolen eller videregående skole, tyder mine funn på at opplæringstilbudet er av stor betydning for de informantene som før innsettelse hadde fullført videregående skole. For de informantene som hadde negative erfaringer knyttet til tidligere skolegang, ble deres første møte med opplæringstilbudet i fengsel tyngre. Allikevel tyder funnene på at den positive opplevelsen av skolen i fengselet jevner seg ut, jo lengre ut i opplæringsløpet informantene kommer. Resultatene viser at informantene opplever opplæringen som positivt og sammenlignet med arbeidsdriften blir opplæringstilbudet opplevd som mer verdifullt, i den forstand at opplæringen bidrar til å gjøre fengselsoppholdet mer meningsfullt, skaper forventninger og tro på bedre muligheter for fremtiden. Når det er sagt, peker også funnene i retning av at opplæringstilbudet har et forbedringspotensial, ved å bruke mer tid og ressurser på de innledende samtalene med innsatte, kan de bidra til å gjøre det enklere for skolen å legge til rette for det beste tilbudet for elevene. Videre viser funnene at kvinnenes viktigste budskap er at de ønsker et bredere tilbud i form av flere yrkesfag og økt satsing på praktisk opplæring.
Vedlegg 2 er ikke tilgjengelige i DUO. | nob |