Å lære gjennom hode, hender og hjerte - En kvalitativ intervjuundersøkelse av ungdommers opplevelse av gården som læringsarena

Abstract

Tema for denne studien er bruk av alternative læringsarenaer som deltidstilbud i skolen. Studien tar for seg elevers opplevelse av gården som alternativ læringsarena, og informantene har alle vært elever ved et deltidstilbud på en gård. Bakgrunn for valg av tema har vært en nysgjerrighet rundt hvordan gården fungerer som læringsarena, hvilke ressurser som finnes i dette tilbudet og hvordan dette alternativet oppleves av elevene. Formålet med studien har vært å sette søkelyset på elevers utfordringer og behov i skolen og på gården som alternativ læringsarena. Gjennom økt kunnskap om og forståelse av hvordan elevene selv opplever å være en del av et deltidstilbud på gård, vil man kunne utvikle og tilrettelegge tilbud som ivaretar elevers behov. Studiens problemstilling fokuserer på bruk av gården som alternativ læringsarena. Den lyder som følger: «Hvordan opplevdes det for elever på mellomtrinnet i grunnskolen å få én skoledag i uka på gård som del av det samlede opplæringstilbudet?» For å besvare problemstillingen har jeg tatt utgangspunkt i følgende forskningsspørsmål: «Hvem er elevene som får dette tilbudet og hvilke behov har de?» «Hvordan opplevde elevene at deres behov ble ivaretatt på den alternative læringsarenaen versus ordinærskolen?» «Hvilken betydning har gården hatt for elevenes faglige og sosiale utvikling?» Oppgaven er en kvalitativ studie med bruk av kvalitativt forskningsintervju som metode. Studien bygger på fenomenologiske og hermeneutiske prinsipper. Gjennom til sammen seks semistrukturerte intervjuer har jeg søkt å fange informantenes opplevelse av å være elev ved et deltidstilbud på en alternativ læringsarena. Informantene i studien er tidligere elever ved et deltidstilbud på gård. Datamaterialet er analysert ved bruk av tematisk analyse og resultatene presentert i fire hovedtema. Resultatene i studien viser en svært positiv holdning blant elevene til å bruke gården som alternativ læringsarena, og elevene fremstår som utelukkende positive til det tilbudet de fikk på gården. Informantene fikk tilbud om én skoledag i uka på gård på bakgrunn av skolerelaterte utfordringer knyttet til sosial og/eller faglig fungering. Hovedfunnene viser at ordinærskolen representerte en rekke «push-faktorer», faktorer som støtte ut de elevene som ikke passet inn. Dette gjorde at elevene ikke opplevde å være en del av et inkluderende fellesskap, til tross for at de i teorien var inkludert i klassemiljøet på nærskolen. Det faglige og sosiale presset opplevdes som utfordrende og stressende, noe som førte til lav motivasjon og liten grad av mestringsforventning. I sterk kontrast til dette presenterte gården «pull- faktorer», faktorer som bidro til å dra elevene inn i et inkluderende fellesskap. Elevene følte seg ivaretatt både i et faglig og et sosialt perspektiv. Her fikk de oppleve å være deltakende i et fellesskap hvor alle ble sett og akseptert for den de var. Dette skapte gode og trygge rammer for utvikling. På gården ble de også presentert for lærestoffet på en praktisk måte, noe informantene i høy grad opplevde appellerte til deres læringsstil. Her fikk de bruke kroppen og være i aktivitet - de fikk lære gjennom erfaring. Resultatene viser at informantene opplevde den ene dagen i uka som et pusterom i en ellers utfordrende skolehverdag.