Barn med multifunksjonshemming som bruker tegn til tale som kommunikasjonsmetode. En intervjuundersøkelse av lærere

Abstract

Temaet for denne masteroppgaven er barn med multifunksjonshemming og tegn til tale. Tittel på oppgaven er: Barn med multifunksjonshemming som bruker tegn til tale som kommunikasjonsmetode. En intervjuundersøkelse av lærere. Formål: Formålet med denne studien er å få innsikt i om tegn til tale kan være et egnet kommunikasjonsmiddel for barn med multifunksjonshemming, og om dette gir dem mulighet til å uttrykke preferanser i større grad enn tidligere. Og videre om dette vil ha noen påvirkning på deres deltakelse i skolehverdagen. Fokuset har vært å se hvordan lærere arbeider for å tilrettelegge for dette og få dype beskrivelser fra hverdagssituasjoner som kan belyse om tegn til tale fremmer muligheter til å uttrykke preferanser, samt om det har noen påvirkning på deltakelsesaspektet. Problemstilling: På hvilken måte kan tegn til tale fremme muligheten til å uttrykke preferanser, samt øke deltakelsen i skolehverdagen for barn med multifunksjonshemming? Metode: I undersøkelsen benyttes en kvalitativ forskningstilnærming. Jeg ønsket å få innsikt i hvordan lærere arbeidet med å tilrettelegge for bruk av tegn til tale i skolehverdagen, og om dette hadde noe å si for muligheten til å uttrykke preferanser. Lærerens tanker rundt dette var av stor betydning. For å få tak i lærerens perspektiver benyttet jeg et semistrukturert intervju som metode for å innhente datamateriale. Utvalget består av fire lærere som alle har noe ulike erfaringsbakgrunn hva gjelder barn med multifunksjonshemming og bruk av tegn til tale. Datamaterialet ble tolket og analysert i en hermeneutisk fenomenologisk tilnærming. Resultatene blir drøftet i lys av oppgavens teoretiske kapittel samt min forforståelse av temaet. Resultater: Alle informantene i undersøkelsen mener tegn til tale kan fremme elevenes mulighet til å uttrykke preferanser og deltakelse så sant man tilrettelegger for det. Det er enkelte faktorer som kan fungere som barrierer, dog med en så sammensatt elevgruppe som elever med multifunksjonshemming er vil alltid elevens evner og forutsetninger komme i forsete. Resultatene viste at informantene har både like og ulike tilnærminger når det kommer til måten de arbeider på for å fremme barnets kommunikative potensial, og hvordan de skal få elevene til å bli deltakende aktører i skolehverdagen. Til tross for noen ulike tilnærminger var det flere likhetstrekk hva gjelder strategier for å få en god relasjon til elevene samt å få et likeverdig kommunikativt samspill. Informantene mente dette ga en grunnmur hvor man kan bygge videre på gode samspillsituasjoner for å få utbytte av elevenes læringspotensial. Tegn til tale hadde i mange tilfeller lettet arbeidet med å få et kommunikativt samspill med elevene, som også viste seg at gjorde elevene mer deltakende. Informantene merket stor interesse for læring av tegn hos elevene. Jo flere erfaringer elevene fikk jo større ble deres tegnrepertoar og dette gjorde at elevene uttrykte preferanser oftere enn hva de gjorde når de ikke brukte tegn til tale. Så totalt sett opplevde mine informanter at tegn til tale var et godt virkemiddel for å øke muligheten for å uttrykke preferanser, samt øke deltakelsen til elevene i skolehverdagen.