| dc.description.abstract | Temaet for denne masteroppgaven er innagerende atferd og dialogverksted. Bakgrunn for valg av tema: Denne studien springer ut fra Utdanningsetatens prosjekt, kalt «dialogverksted som metode for bedre læringsmiljø». Dialogverksted vil i oppgaven forstås som et verktøy med målsetning om å styrke klassemiljøer og den enkelte elev, emosjonelt, sosialt og relasjonelt. I dialogverkstedet handler det om en balansegang mellom aktivitet og passivitet, å snakke og lytte, samt ta plass og trekke seg tilbake. Deltakerne i verkstedet inviteres til å øve seg på den de helst ønsker å være og til å bidra til utviklingen av et godt psykososialt miljø hvor det blir trygt å være seg selv. Høsten 2015 fikk jeg møte en klassesammensetning av elever i videregående som ble betraktet som stille. I sin bok Det stille atferdsproblemet skriver Ingerid Lund (2012) om en elevgruppe som viser innagerende atferd ved å være sjenerte, tilbaketrukket og stille. Formålet med denne studien er å undersøke hvordan elever som viser en slik atferd opplevde å sitte i en sirkel hvor de ble invitert til å snakke åpent, dele noe personlig med medstudentene og dermed gjøre seg synlig. Metode og undersøkelsens problemstilling: For å få tilgang til elevenes opplevelser ble intervju valgt som metode. I kvalitative intervjustudier er ett overveiende mål å få dypere innsikt i fenomener mennesker forholder seg til i sin sosiale virkelighet. Jeg gikk inn i undersøkelsesprosessen med et åpent sinn og ville lære om to fenomener, innagerende atferd og dialogverksted, fra elevenes ståsted. Seks tidligere deltakere ble intervjuet angående sin deltakelse i dialogverkstedet. Alle informanter oppfattet seg selv som sjenerte. Studiens problemstilling ble til på bakgrunn av den sjenansen informantene ga uttrykk for og hva som ligger til grunn for dialogverkstedet, og lyder som følger: Hvilke erfaringer har elever som viser innagerende atferd med deltakelse i dialogverkstedet? Erfaringer vil i denne studien innebære tanker, følelser og opplevelser som er knyttet til noe som har funnet sted, nemlig deltakelse i dialogverkstedet. Informantene deltok ved to obligatoriske verkstedsamlinger og ett frivillig. Dialogverkstedene ble gjennomført i informantenes klasse med medelever og lærer til stede. Intervjuene var semistrukturerte, har blitt transkribert og ble siden behandlet i dataprogrammet NVivo-10. Datamaterialet ble tolket og analysert ved å bruke systematisk tekstkondensering, som er en fenomenologisk og induktiv tilnærming. En fenomenologisk forankring av studien ga mulighet til å fokusere på elevenes beskrivelser av sine erfaringer. På bakgrunn av elevenes beskrivelser fremkom det fem hovedkategorier i analysearbeidet. Hovedkategoriene var: Personlige påvirkningsforhold, informantenes opplevelse av sin deltakelse, informantenes tanker og handlinger underveis, dialogverkstedets gevinster og dialogverkstedets begrensninger. Drøfting av resultatene ble gjort med grunnlag i oppgavens teoretiske og forskningsmessige bakgrunn. Kapittelet som tar for seg bakgrunnen er todelt. Den første delen viser til det som ligger til grunn for gjennomføringen av dialogverkstedet. Det teoretiske i den andre delen ble hovedsakelig basert på forskning som omhandler sjenanse og innagerende atferd. Resultat og konklusjoner: Funn fra datamaterialet avdekket at informantene satt igjen med felles erfaringer, men også at de skilte seg fra hverandre. Informantene hadde både positive og negative erfaringer med dialogverkstedet. Samlet tyder erfaringene på at individuelle faktorer som tidligere opplevelser, den oppfatningen hver enkelt informant har av seg selv og deres tanker, følelser og handlinger i dialogverkstedet påvirket hvordan de deltok. Videre påvirket kontekstuelle faktorer som forholdet til lærer, medelever og kvaliteten på klassemiljøet informantenes deltakelse og erfaringer. Faktorer ved dialogverkstedet, som sirkelmetodikk, lek og vektlegging av aktiv muntlig deltakelse, hadde også en betydning for hvorvidt informantene kjente seg komfortable med denne settingen. I denne studien antas det at samspillet mellom kontekstuelle faktorer og individuelle faktorer innvirket på informantenes erfaringer. Erfaringene synes videre å ha bidratt til opprettholdelse, forsterkning eller en positiv endring av informantenes innagerende atferd. | nob |