Videregående elever med hørselsnedsettelse. En kvalitativ studie av deres behov i skolen.

Abstract

Formålet med studien er å belyse behovene elever med hørselsnedsettelse har og bidra til økt fokus og bevissthet om disse behovene. Elever med hørselsnedsettelse møter ulike utfordringer i skolen, og for å få best mulig utbytte av opplæringen kan de ha behov for tilpasning og tilrettelegging av undervisningen. Utvalget er avgrenset til elever i videregående skole. Videregående skole er viktig fordi elevene her forberedes til arbeidslivet eller videre utdannelse. Hørselsnedsettelse kan by på ekstra utfordringer i skolehverdagen både med tanke på læring og psykososial utvikling. Det var derfor ønskelig å se på hvilke behov elevene selv oppgir å ha i skolen. Problemstillingen i studien er: Videregående elever med hørselsnedsettelse – hvilke behov har de i skolen og hvordan tilrettelegge for disse behovene? For å få svar på problemstillingen ble datainnsamling gjennomført ved gruppeintervju. Dette er en kvalitativ metode som egner seg til å skaffe komplekse data og gjør det mulig å få informasjon og kunnskap om informantenes erfaringer og synspunkter. Det ble gjennomført to gruppeintervjuer med fire informanter i hver gruppe. Informantene er avgrenset til å være fra en særskilt tilrettelagt videregående skole. Dataene ble samlet inn og deretter transkribert. Med utgangspunkt i transkriberingene ble resultatene analysert og tolket. I resultatene fremkommer det at informantene har behov for å være en del av et sosialt miljø på skolen, hvor medelever har forståelse for informantenes utfordringer og behov knyttet til hørselstapet. De har stort behov for bruk av tekniske hjelpemidler i undervisningen. Informantene uttrykker behov for at læreren tilpasser opplæringen, slik loven forutsetter. Et eksempel på dette er tilrettelegging for munnavlesning og at læreren følger opp hva eleven får med seg i timen. Eleven vet ikke selv hva han/hun ikke hører. Kunnskapsformidling til lærere og elever om hørselstap, medfølgende utfordringer og behov er sentralt. Sammen med åpenhet skaper kunnskap forståelse for elevene med hørselsnedsettelse sine behov. Åpenhet og kunnskapsformidling kan bidra til at det tilrettelegges ved hjelp av tekniske hjelpemidler og pedagogiske tiltak. Også elevgruppa kan i større grad ta hensyn til elever med hørselstap. Elever med hørselsnedsettelse kan styrkes i kunnskap om eget hørselstap og hvordan det kan tilrettelegges for disse behovene, slik at eleven selv kan videreformidle denne kunnskapen.