Kunnskapsdeling i flerkulturelle organisasjoner. Hvordan påvirker tillit kunnskapsdelingen?

Abstract

Problemområde Dette er en studie om kunnskapsdeling i flerkulturelle organisasjoner, og hvilken rolle tillit spiller for kunnskapsdeling. Formålet med oppgaven er å gi et arbeidslivspedagogisk bidrag inn i litteraturen på flerkulturelle organisasjoner. Dagens arbeidsliv preges av globaliseringsprosesser, demografiske forflytninger og raske endringer. Dette gjør at vi i dag har en høyere grad av kulturdiversitet på arbeidsplasser. Det gjelder både i organisasjoner som NGO HAMA i Tanzania hvor nordmenn og tanzanianere representerer ulike kulturer, men problematikken rundt flerkultur i organisasjoner er aktuell i Norge også. Dagens utvikling krever at vi anerkjenner forskjellige kulturers effekt på samarbeid og kunnskapsdeling. Vi vet at heterogene organisasjoner kan ha flere fordeler, som økt produktivitet og innovasjon Samtidig kan diversitet som bunner i forskjellige kulturelle bakgrunner også føre til uenigheter og tillitsbrist. I denne avhandlingen har det blitt foretatt en casestudie av den flerkulturelle organisasjonen NGO HAMA i Tanzania. NGO HAMA er en organisasjon hvor norske og tanzaniaske medarbeidere jobber sammen mot et felles mål om utvikling av lokalsamfunnet og studiefordypning for norske studenter. Organisasjonen har et aktivt forhold til kunnskapsdeling og sin identitet som en flerkulturell organisasjon. Problemstillingen og forskningsspørsmål er som følgende: Hvordan foregår kunnskapsdeling i en flerkulturell organisasjon, sett i lys av caset NGO HAMA? 1. Hvilke organisatoriske trekk støtter opp om kunnskapsdelingen? 2. Hvordan påvirker tillit kunnskapsdeling blant de ansatte? Metode Oppgaven er en kvalitativ empirisk casestudie med tematisk analyse. Studiens empiriske grunnlag er samlet inn gjennom et feltarbeid hos NGO HAMA i Tanga i Tanzania. Datamaterialet består av fire intervjuer, fire observasjoner og dokumentanalyse. I studien brukes zoom inn/zoom ut (Nicolini, 2009) metodikk for å belyse problemstillingen og forskningsspørsmål. Resultater og konklusjon Denne studien baserer seg på et prosessuelt kunnskapsbegrep (Blackler, 1995), og kunnskapsdeling blir som en forlengelse av dette vurdert å være avhengig av og å påvirkes av kontekst (Felstead, Fuller, Jewson & Unwin, 2009; Ipe, 2003; Blackler, 1995). I tråd med problemstillingen redegjør jeg for hvorfor ulike kulturer spiller en rolle i organisasjoner. Her finner jeg begrepet kulturell forankring slik det blir brukt av Del Guidice, Carayannis & Della Peruta (2012) fruktbart. Videre finner jeg at felles organisasjonskultur, åpenhet og etablere arenaer for kunnskapsdeling er trekk som styrker kunnskapsdeling i organisasjonen. Gjennom bruk av Felstead et. al. (2009) sine former for tillit; vanemessig, symbolsk og fellesskaplig tillit, og tillitsformen tillit til kunnskap analyserer jeg hvordan tillit påvirker kunnskapsdeling hos NGO HAMA. Felsteads tillitsformer kan i tråd med litteratur på flerkulturelle organisasjoner anses å være relasjonelle tillitsformer fordi de på ulike måter omfatter relasjoner mellom medlemmene i organisasjonen. Hos NGO HAMA fungerer den relasjonelle tilliten som et lim for samhandling. I analysen viser jeg også til tillit som ikke passer inn i de relasjonelle tillitsformene. Dette er hovedfunnet i studien, og blir betegnet som tillit til kunnskap. Her bruker jeg forståelsen av konsensus og kunnskap slik Halfon (2006) og Miller (2011) viser til. Studien viser at det finnes en tillit til kunnskap som i høy grad påvirker organisasjonens praksis. Denne tilliten er sementert i en felles diskurs av kunnskap som oppfattes som sannheter. Konklusjonen for studien er at tillit til kunnskap må anerkjennes på samme måte som relasjonell tillit for å få et reelt bilde av hvordan tillit påvirker kunnskapsdeling. Denne avhandlingen kan være et utgangspunkt for videre studier av tillitens rolle for kunnskapsdeling. Oppfølgingstudier vil kunne se på tillit til kunnskap og dens påvirkning på organisasjoner der relasjonell tillit enda ikkje er etablert. Videre kan det utforskes om tillit til kunnskap burde få større plass i kunnskapsdelingsmodeller eller i opplæringsøyemed.