«Hvis verden hadde vært ideell, så hadde det ikke gjort noen ting» En kvalitativ undersøkelse om foreldres opplevelse av å gjennomføre Lidcombe programmet for førskolebarn som stammer.

Abstract

Tittel «Hvis verden hadde vært ideell, så hadde det ikke gjort noen ting» En kvalitativ undersøkelse om foreldres opplevelse av å gjennomføre Lidcombe programmet for førskolebarn som stammer. Bakgrunn og formål I arbeidet med førskolebarn som stammer er foreldrene en viktig samarbeidspartner for logopeden. Foreldrene er aktivt deltakende i sitt barns behandling og et fokus rettet mot foreldrene er også viktig i stammebehandling, fordi stammingen til barnet er en stor del av deres hverdag. I Lidcombe programmet er foreldrene en sentral aktør fordi det er de som utfører behandlingen på sitt barn og det krever mye av foreldrene. Formålet med oppgaven har vært å belyse hvordan foreldre opplever å gjennomføre behandling på sitt eget barn, og jeg formulerte følgende problemstilling: «Hvordan opplever foreldre å gjennomføre Lidcombe programmet på førskolebarn som stammer?» Metode Oppgaven har en kvalitativ, fenomenologisk tilnærming med intervju som metode. Informantene er tre foreldre fra ulike steder i landet som har gjennomført, eller gjennomfører Lidcombe programmet. Det ble gjort opptak av intervjuene og transkribert kort tid etter at de var gjennomført. Jeg valgte å benytte meg av det kvalitative analyseprogrammet Nvivo 10 for å systematisere informantens utsagn og beskrivelser. Jeg fikk en oversikt over datamaterialet mitt og jeg valgte til slutt å organisere funnene i tre hovedoverskrifter, som i tråd med fenomenologisk analyse belyser ulike sider ved foreldrenes opplevelse av å gjennomføre Lidcombe programmet. Resultat og drøfting De tre intervjuene viser tre ulike opplevelser av å gjennomføre Lidcombe programmet. Foreldrene beskriver hvordan de opplevde å utføre behandlingen på sitt barn med ulike utfordringer i hverdagen. Alle foreldrene beskrev tid som en utfordring i hverdagen, men ved å tilpasse utføringen av programmet etter familienes rutiner i hverdagen, anser de ikke tid som noe problem. De tre foreldrene vil anbefale programmet til andre foreldre med bakgrunn i at de opplevde programmet som noe positivt og at det har hatt en effekt på barnets stamming. To av foreldrene stiller spørsmål til hva det er som har ført til at barnets stamming har blitt redusert. De trekker frem at det kan være flere faktorer med programmet utenom det å gi tilbakemeldinger på barnets tale som har hjulpet. Lidcombe programmet er basert på at det er foreldrene som har ansvaret for behandlingen, ved å kommentere stammingen og flyt i talen til barnet. Foreldrene beskrev det som fint at de kunne bidra med noe selv for barnets tale, men at de også kjente på ansvaret. Å gi tilbakemelding på stammingen opplevde en av foreldrene som noe mer ubehagelig enn å gi tilbakemelding for flyt. Selv om foreldrene følte at de hadde ansvaret for behandlingen fikk de god og tett oppfølging fra logopeden. De fikk også anledning til å snakke med logopeden om sine følelser og bekymringer og fant støtte i logopeden. Dette kan vise at Lidcombe programmet har en betydning både for barnet og foreldrene. Foreldrene opplevde å være delaktige og bidra, samt at stammingen til barnet ble redusert eller opphørte. Selv om Lidcombe programmet har hevdet at det er tilbakemeldingene på barnets tale som reduserer stammingen, kan det være flere faktorer som kan være medvirkende til at det skjer en reduksjon.