| dc.description.abstract | Sammendrag Formål Talk Tools er et verktøy som brukes innenfor artikulatoriske vansker. I denne oppgaven ønsker jeg å rette søkelyset mot spesialpedagoger som jobber med dette verktøyet i barnehager og skoler. Det er som oftest spesialpedagoger som har ansvaret for spesialundervisningen. De jobber etter opplæringsloven § 5-1, med et verktøy som de har fått tildelt. Jeg ønsker derfor å undersøke om de opplever å få tilstrekkelig oppfølging for å jobbe med Talk Tools produktene. Fokuset er spesialpedagogenes opplevelse av den oppfølgingen de får av verktøyet. Jeg har valgt å ikke fokusere på hva som er årsaken til bruk hos de enkelte barna. Problemstilling Med dette som utgangspunkt har jeg valgt følgende problemstilling: Opplever spesialpedagoger at de har fått tilstrekkelig oppfølging for å jobbe med Talk Tools? Teori Mitt teoretiske utgangspunkt er rådgivning. Jeg legger til grunn en bred definisjon av rådgivning, i tråd med Johannessen, Vedeler, og Kokkersvold (2010), hvor relasjon til rådgiver er avgjørende for utbytte av hjelpen. Jeg belyser også en spesialpedagogisk rådgivningsmodell foreslått av Kokkersvold og Vedeler (1995), referert i Johannessen et al. (2010). Denne modellen er utviklet for å utvikle og forbedre samarbeidet under rådgivning i norske skoler og barnehager (Johannessen et al., 2010, s. 249). Avslutningsvis i teorikapitlet går jeg inn på ulike hindringer som kan oppstå i rådgivningen, samt suksesskriterier knyttet til et rådgivningsforhold. Metode Den metodiske tilnærmingen er en kvalitativ undersøkelse ved bruk av semistrukturert intervju. Jeg har intervjuet fire spesialpedagoger som jobber i enten i barnehage eller skole. I fortolkningsprosessen synes jeg det var nyttig å benytte det Dalen (2011, s. 58) betegner som: «experience near» og «experience distant». Jeg har kodet dataene manuelt ved at jeg har lest gjennom tekstene og systematiserte empirien under ulike tema. Etter dette tok jeg en utskrift, og markerte med ulike farger hvilke utsagn som hadde størst relevans. Jeg sorterte og systematiserte deretter dataene inn i ulike kategorier som jeg senere skal presentere. Resultater Hovedfunn i analysen av datamaterialet viser at to av de fire informantene som er med i undersøkelsen opplever tilstrekkelig oppfølgingen for å jobbe med Talk Tools produktene. Begge disse informantene får oppfølging fra logoped. Den ene informantene får oppfølging fra logopeden som er ansatt på skolen, mens den andre får fra logopeden som jobber i kommunen. Funn i datamaterialet viser også at de to informantene som får oppfølging fra logopedene på PP-tjenesten og HABU er mindre fornøyde med denne. Disse to informantene opplever at de ikke får tilstrekkelig oppfølging. De synes PP-tjenesten og HABU er vanskelig å få tak i, har lite kapasitet, mangler kunnskap om produktene, har bestilt produktene uten at de har vært med i prosessen og har delte meninger om effekten av Talk Tools. | nob |