| dc.description.abstract | Sammendrag Tittel Digitale verktøy i afasirammedes språktrening. En kvantitativ studie av logopeders bruk av digitale verktøy i afasirammedes språktrening. Bakgrunn, formål og problemstilling Datamaskin, nettbrett og smarttelefon opptar store deler av hverdagen vår. Måten vi kommuniserer, underholdes, tilegner oss informasjon og arbeider på er endre, og digitale verktøy er nå en stor del av dette. Også logopeder har tatt i bruk digitale verktøy i sitt arbeid, og det er blant annet godt egnet som et verktøy i afasirammedes språktrening. Få studier undersøker hvordan logopeder i Norge utnytter digital teknologi, og det ble dermed ansett som et tema med behov for kartlegging. Med bakgrunn i dette er studiens formål å beskrive logopeders bruk av digitale verktøy i afasirammedes språktrening. Undersøkelsens resultater vil brukes til å belyse følgende problemstilling: Hvordan bruker logopeder digitale verktøy i afasirammedes språktrening? I denne prosessen vil de kommende forskningsspørsmålene bidra: 1. I hvilken grad brukes digitale verktøy? 2. Hvilke verktøy og programvare benyttes? 3. På hvilken måte anvendes digitale verktøy? Metode Studien har benytte kvantitativ tilnærming, og dataene er samlet inn ved bruk av spørreskjema. Et web-basert spørreskjema ble distribuert til medlemmer av Norsk Logopedlag. Dette resulterte i et utvalg på 175 logopeder som arbeider eller tidligere har arbeidet med afasirammede. Undersøkelsens resultater ble behandlet i analyseprogrammet SPSS (Statistical Package for Social Sciences) ved hjelp av uni-og biariate analysemetoder. Resultater og konklusjon Resultatene viser at digitale verktøy brukes av relativt mange, men at det av hver enkelt brukes i forholdsvis liten grad. De fleste rapporterer at det brukes i 0-25 % av en gjennomsnittlig økt. Mye tyder på at både den afasirammedes alvorlighetsgrad og kognitive vansker er av betydning for om digitale verktøy benyttes, og det kommer fram at det brukes i størst grad ved mild afasi. Resultatene viser videre at det benyttes i større grad ved subakutt og kronisk fase, enn ved akutt fase. Når det gjelder verktøyene anvendes nettbrett noe mer enn datamaskin. Det er likevel relativt små forskjeller, som kan tyde på at de begge oppfattes som gode verktøy. Smarttelefon benyttes derimot betydelig mindre. Resultatene viser videre variert bruk av både pedagogisk programvare og apper laget for språktrening og programvare, apper og nettsider som ikke er laget for språktrening, med noen flere på førstnevnte. Av pedagogisk programvarene og apper for språktrening fremstår Lexia, BRA og Sareptas Afasikrukke som mest vanlig, med en betydelig større andel på Lexia. De fleste anvender digitale verktøy sammen med den afasirammede, som gir mulighet for assistanse og hjelp underveis. Logopedene bruker digitale verktøy mest innen ordmobilisering, benevning, samt lese- og skrivetrening. Nye norskspråklige apper og programvare kan tenkes å resultere i at digitale verktøy vil brukes mer, på flere områder, og kanskje også i større grad uavhengig av logopeden. | nob |