Norsk normering av OASES-A

Abstract

Sammendrag Tittel: Norsk normering av OASES-A Problemstilling: Hva er de norske normene for OASES-A? Bakgrunn og formål: Hovedformålet med studien var å normere Overal Assessment of the Speakers Experience of Stuttering – Adult version (OASES-A, heretter kun OASES). OASES er et kartleggingsverktøy for voksne som stammer, og består av 100 spørsmål og utsagn relatert til i hvilken grad stammingen har negativ påvirkning på ulike livs- og funksjonsområder. Kartleggingsverktøyet er delt i fire deltester: I) Generell informasjon, II) Dine reaksjoner på stamming, III) Kommunikasjon i dagliglivet og IV) Livskvalitet. Stamming karakteriseres av brudd i talen, men kan og bør også vurderes ut fra hvordan individet opplever stammingen. OASES kan brukes både som utgangspunkt for klinisk samarbeid, og som utfallsmål i forskning. Det er stadig behov for flere kartleggingsverktøy i norsk logopedisk praksis. Med norsk oversettelse før datainnsamlingen startet, ble det mulig å utføre en normering på et norsk utvalg. I tillegg til selve normeringsarbeidet ble det hensiktsmessig å vurdere indre konsistens i OASES, sammenligne de norske normene men normer fra andre land samt studere om det er mulighet for at ulike faktorer kan påvirke OASES-skårer. Dette dannet følgende forskningsspørsmål: 1) Viser OASES tilfredsstillende indre konsistens? 2) Samsvarer de norske normene med normer fra andre land? 3) Kan personlige faktorer påvirke OASES- skårer? 4) Kan miljøfaktorer påvirke OASES-skårer? og 5) Kan faktorer relatert til aktivitet og deltakelse påvirke OASES-skårer? Metode: OASES ble distribuert via nettskjema til mange voksne personer som stammer, og resulterte i et utvalg bestående av 62 respondenter, 48 menn og 14 kvinner. Rekruttering skjedde i samarbeid med Statped sørøst og Norsk Interesseforening for Stamme (NIFS). Spørsmålene i OASES skåres etter en fem-punkt- likert-skala. Høy skåre på OASES indikerer at stammingen har høy grad av negativ påvirkning i livet. Analyseverktøyet SPSS ble brukt til analyser av resultatene. Det ble tatt i bruk deskriptiv statistikk for å beregne normene, item-analyse for å vurdere indre konsistens og t-test for uavhengig utvalg for å avdekke eventuelle signifikante forskjeller mellom grupper. Resultater og konklusjoner: Norske normer for OASES viser en gjennomsnittsskåre på 2.61 og standardavvik på 0.66. Totalskåren for utvalget varierer fra en minimumsskåre på 1.44 og maksimumsskåre på 3.86. Normene stemmer i stor grad overens med normer fra andre land samt med litteratur og forskning på hvordan stammingen kan påvirke ulike sider av livet. Videre analyser av dataene besvarer forskningsspørsmålene på følgende måte: 1) Ja. OASES viser tilfredsstillende indre konsistens. Alle deltestene bortsett fra del I «Generell informasjon» korrelerer også med hverandre. 2) Ja. De norske normene samsvarer med normer fra andre land, spesielt med normer fra OASESs opprinnelsesland USA. 3) Ja og nei. Ingen generelle personlige faktorer viser seg å kunne påvirke OASES-skårer. Likevel viser fysiske spenninger, unngåelsesatferd og lav selvtillit å kunne påvirke OASES- skårer. 4) Ja. Miljøfaktorer, som reaksjoner fra andre og noen former for behandling, viser seg å kunne påvirke OASES-skårer. 5) Ja. Faktorer relatert til aktivitet og deltakelse, som samfunnsdeltakelse, utdanning og jobb, viser seg å kunne påvirke OASES-skårer. Det er likevel uvisst hvilken vei påvirkningen går. En mulighet er at begrensninger i samfunnsdeltakelse, utdanning og jobb, gir høye OASES-skårer. En annen er at personlige faktorer og miljøfaktorer fører til høye OASES-skårer, og gir begrensninger på disse livs- og funksjonsområdene. Det er også mulig og sannsynlig, at årsaken ligger i en kombinasjon av disse forklaringer, at påvirkningen går begge veier.