Eldres opplevelser av oppfølging etter høreapparattilpasning

Abstract

Formål Formålet med dette prosjektet var å få innsikt i hvordan eldre og uerfarne høreapparatbrukere opplevede oppfølging inntil 18 måneder i etterkant av høreapparattilpasning. Videre var det ønskelig å finne ut hvorvidt eldres opplevelser av oppfølging samsvarte med eldres egne behov. Det var også et mål å få nærmere innblikk i hvordan en audiopedagog kan bidra positivt i oppfølgingsarbeidet. Det forelå et ønske om å se nærmere på forholdet mellom retningslinjene i «Norsk Standard NS-EN 15927:2010. Tjenester tilknyttet formidling av høreapparater» og praksis. Problemstilling Hvordan opplever eldre oppfølgingen i etterkant av høreapparattilpasning, og hvordan samsvarer dette med eget behov? Metode På bakgrunn av prosjektets formål og problemstilling ble det vurdert som hensiktsmessig å benytte seg av kvalitativ forskningsmetode. Det ble brukt et semistrukturert intervju, for å best mulig få frem beskrivelser av informantenes egne opplevelser og refleksjoner. Utvalget bestod av 3 kvinner og 3 menn i alderen 71-81 år. Alle intervjuene ble transkribert i sin helhet. Uttalelsene ble kategorisert og kodet i dataprogrammet «Nvivo10». Prosjektets analytiske tilnærming er inspirert av fenomenologien. Det ble foretatt en systematisk tekstkondensering for å systematisere datamaterialet. Fokuset har vært å ivareta informantenes uttalelser, og å forstå informantenes opplevelser og perspektiver. Resultater og diskusjon Ingen av informantene kjente til hva en audiopedagog kunne tilby dem, videre hadde de lite kunnskap om hvorfor det er viktig å bruke høreapparater og begrenset kunnskap om eget hørselstap. Til tross for dette viser resultatene at eldre opplevde oppfølgingen de hadde fått i etterkant av høreapparattilpasning som god. Videre kom det frem i datamaterialet at informantene hadde noe begrensede forventninger til tjenestene. Dette kan indikere at informantene ikke hadde fått tilstrekkelig støtte i etterkant av høreapparattilpasning. Eldre uten tidligere erfaring med høreapparater bør tilbys tilstrekkelig med oppfølging, for å oppnå et optimalt utbytte av høreapparatene. Datamaterialet viste at informantene ikke hadde blitt tilbudt tilstrekkelig med oppfølging i løpet av den første tiden som høreapparatbrukere. En kan derfor tenke seg at informantene har godtatt situasjonen slik den har vært, og at de ikke har vært klar over hva de har gått glipp av. Det kan tenkes å være vanskelig å etterspørre noe man ikke vet. Datamaterialet viste at informantene til tross for sin tilfredshet hadde behov for ytterlige oppfølging og informasjon. Disse behovene knyttet seg blant annet til informasjon om eget hørselstap og konsekvenser av hørselstap, hvorfor bruke høreapparater, tilbakemelding på egen oppfattelsesevne, hørselstekniske hjelpemidler og håndtering av høreapparater. Informantene stilte seg positive til audiopedagogisk bistand i forbindelse med oppfølging i etterkant av høreapparattilpasning. Ut ifra retningslinjene satt av Standard Norge kan en se at forholdet mellom retningslinjer og praksis ikke er ekvivalent på alle punkter. Det kan spesielt sees i sammenheng med oppfølgingstjenester samt instruksjoner og informasjon til høreapparatbrukere. Veileder: Ulrika Löfkvist