«Usynlig» vanske – synlig tjeneste? En deskriptiv studie av norske logopeders kjennskap til og arbeid med ervervede kognitive kommunikasjonsvansker

Abstract

Sammendrag Tittel «Usynlig» vanske – synlig tjeneste? En deskriptiv studie av norske logopeders kjennskap til og arbeid med ervervede kognitive kommunikasjonsvansker. Formål, bakgrunn og problemstilling: Bakgrunnen for å undersøke norske logopeders kjennskap til og arbeid med ervervede kognitive kommunikasjonsvansker var en gjennomgang av teori og studier som viste til det store antallet mennesker som årlig blir rammet av ervervet hjerneskade og hvor komplekse vanskene kan være i forbindelse med slike skader. Samtidig er det en vanske som får lite oppmerksomhet i norske studier og litteratur. Ettersom ervervede kognitive kommunikasjonsvansker kan oppstå som konsekvens av en rekke ulike årsaker, ble det derfor i denne oppgaven rettet fokus mot vansker som oppstår etter traumatisk hjerneskade. Det ble valgt å fokusere på traumatiske hjerneskader ettersom de, som gruppe, er blitt best og mest dokumentert i relasjon til ervervede kognitive kommunikasjonsvansker. Konsekvensene av ervervede kognitive kommunikasjonsvansker vil påvirke ikke bare den enkelte som har vært utsatt for skaden, men er et betydelig samfunnsmessig problem. På grunn av alle disse ulike faktorene ble det formulert følgende problemstilling: «Hva er norske logopeders kjennskap til og praktisering av screening, kartlegging og oppfølging av individer med ervervede kognitive kommunikasjonsvansker?». For å belyse og undersøke problemstillingen ytterligere ble det utarbeidet tre forskningsspørsmål: 1. Vil en logopeds bakgrunn påvirke dens kjennskap og praktisering av screening og kartlegging av mennesker med ervervede kognitive kommunikasjonsvansker? 2. Hvilke utredningsverktøy og -metoder kjenner norske logopeder til - og benyttes disse? 3. Påvirker logopedens bakgrunn logopedens opplevde kompetanse? Metode: Undersøkelsen ble utformet gjennom Universitetet i Oslos Nettskjema, og den ble distribuert ut via epostlister. Totalt bestod undersøkelsens utvalg av 366 logopeder fra Norsk Logopedlags 12 regionslag. Datamateriale fra undersøkelsen ble analysert og utarbeidet i SPSS, mens Excel ble benyttet for å lage de grafiske fremstillingene. Det ble benyttet univariante og bivariante analyser for å få fram mulige sammenhenger i resultatene. Med tanke på mulighet for å generalisere funnen fra undersøkelsen er det gunstig at utvalget var relativt stort, heterogent og godt egnet. Samtidig blir undersøkelsen svekket av det ikke-eksperimentelle designet som ble benyttet. Til tross for dette, vil tendensene som er funnet i undersøkelsen trolig finnes i populasjonen. Resultater og konklusjon Etter endt gjennomgang og analyse av datamaterialet ble det funnet enkelte tendenser. Majoriteten av logopedene i utvalget hadde kjennskap til ervervede kognitive kommunikasjonsvansker. Selv om over halvparten av logopedene oppgav å kjenne til vansken, så opplevde logopedene lite kompetanse i relasjon til vanskegruppen. Særlig var det de logopeder som oppga å arbeide med barn og unge som opplevde liten grad av kompetanse. Logopedene kjente til en rekke ulike kartleggingsverktøy og -metoder, men benyttet et begrenset antall av disse. Blant de formelle testene som logopedene oppgav at de benyttet, var det hovedsakelig tester utviklet for å kartlegge afasi som ble nevnt.