| dc.description.abstract | I flere nasjonale og internasjonale studier kommer det frem at matematisk kompetanse er viktig for å kunne fungere i dagliglivet og samfunnet. Det fremkommer også at det er relativ høy forekomst av matematikkvansker hos barn og unge. I denne sammenheng blir matematikkvansker et relevant begrep. Det foreligger ingen entydig definisjon av matematikkvansker. Mangfoldet av definisjonene tar utgangspunkt i diagnoser, årsaker, kjennetegn og komorbiditet. Med tanke på matematikkferdigheters betydning for å klare seg i hverdagen og samfunnet, bør alle barn i like stor grad få mulighet til å utvikle og tilegne seg slike ferdigheter. Gjennom tidlig identifikasjon og intervensjon kan det skapes bedre muligheter for en tilfredsstillende matematikkutvikling for alle barn, uansett forutsetninger og erfaringer. Tidlig identifisering er en forutsetning for at tiltak skal kunne iverksettes. Gjennom identifisering kan det fastslås om barn har utviklingsmessige vansker som kan hindre læring av matematikk eller sette barn i fare for å utvikle matematikkvansker. Tidlig intervensjon kan omfatte iverksettelse av spesialpedagogiske tiltak, spesialundervisning, gode førskoleprogrammer og tilrettelegging av læringsmiljøet. Formålet med denne masteroppgaven er å gi økt innsikt i nyere empirisk forskning på matematikkvansker, samt tidlig identifikasjon og evidensbaserte intervensjoner. I forbindelse med dette er følgende problemstilling formulert: Kan tidlig identifikasjon og intervensjon forbygge utvikling av matematikkvansker og i tilfelle hvordan? Metoden som er brukt for å belyse problemstillingen er en tradisjonell litteraturstudie. Hensikten med en slik metode er å innhente forskningslitteratur på det området som er av interesse, og evaluere dens betydning og relevans. Denne oppgaven er basert på litteratur som omfatter både nasjonale og internasjonale teoretiske perspektiver og empiriske studier. Hvert av kapitlene i oppgaven er en avgjørende brikke i forsøket på en helhetlig og dekkende besvarelse av problemstillingen. Imidlertid fremheves kapittelet som tar for seg fem ulike empiriske studier, da det spiller en meget sentral rolle i forøket på å besvare problemstillingen. Litteraturgjennomgangen i denne oppgaven viser at det er en således stor enighet i faglitteraturen om at tidlig innsats er nødvendig for å unngå at vansker utvikler seg til å bli mer alvorlige, og for at barn skal få hjelp og støtte i et tidlig stadium. Fem intervensjonsstudier som gjennomgås detaljert i oppgaven hadde alle som overordnet mål å undersøke om spesifikke, tidlig innsatte tiltak kan ha positiv effekt på barns matematikkferdigheter. Oppsummert viste fire av de fem gjennomgåtte studiene at spesifikke tiltak som iverksettes i et tidlig stadium kan ha positiv effekt på barns matematikkferdigheter. Studiene viste også at forekomsten og utbredelsen av matematikkvansker ble betydelig redusert etter intervensjonsperiodene, noe som tyder på at tiltakene hadde forebyggende virkning. Matematiske ferdigheter som både identifiseringsprosessen og tiltaksprogrammene i de gjennomgåtte studiene retter seg mot, er hovedsakelig elementære matematiske ferdigheter som tallrekken, telling, telleprinsipper, tallgjenkjenning, tallsammenligning, tallsekvenser, plassverdigsystemet, og beregningsflyt i addisjon og subtraksjon. I tillegg fremheves betydningen av at tiltak som benyttes er evidensbaserte, fokuserer på den eller de ferdighetene som barn strever med, og har en varighet som muliggjør at barn får den tiden som trengs til å internalisere det som er nytt. Det fremstår at det har vært en økende forskningsinteresse på matematikkvansker både nasjonalt og internasjonalt, men den empiriske forskningen som er gjort på området er fortsatt dominert av internasjonale studier. Dette aktualiserer problematikken ved overføring av internasjonale intervensjonsprogrammer til norsk skolesystem. | nob |