| dc.description.abstract | I Norge rammes årlig ca. 15000 personer av hjerneslag, og av disse får omtrent en tredjedel afasi – ervervede språkvansker – som følge av skaden. En regner med at det i dag lever ca. 35000 personer som er rammet av afasi i mer eller mindre alvorlig grad i Norge. I mange år trodde man at hjernen var et statisk organ, ferdig utviklet og uforanderlig etter puberteten, og at afasi og andre nevrologiske skader etter hjerneslag var en naturlig og uunngåelig del av den aldrende prosess. De siste tiårs nevrovitenskapelige forskning har utvidet kunnskapsgrunnlaget for forståelse av hjernens struktur og funksjon og hvordan komplekse forbindelser mellom ulike deler av hjernen har betydning for og er delaktige under språklig prosessering. Kunnskap om hjernens plastisitet; evne til reaktivering, reorganisering, kompensering og relæring har dannet grunnlag for nye perspektiver på afasirehabilitering og bidrar til økt optimisme for utvikling av gode språkterapeutiske tilnærminger. En rekke studier har vist at gjenvinning av språklige ferdigheter skaper fysiologiske og strukturelle endringer i hjernen og vice versa. Neurofeedback er en behandlingsform som har utviklet seg i kjølvannet av nevrovitenskapelig forskning og funn fra registrering av hjernens elektriske aktivitet. Behandlingsformen er basert på EEG (elektroencefalografi) teknologi og kunnskap om prinsipper for læring ved operant betinging. Hjernen elektriske aktivitet registreres ved at elektroder festes til personens hode, og ved hjelp av datateknologi visualiseres hjernens nevrale aktivitet direkte tilbake til personen via en dataskjerm i form av animasjoner og/eller lyd. Deltakeren styrer fremdrift av animasjonen ved hjelp av opp- eller nedregulering av hjernebølgene. Fremdrift og lydbilde forstyrres når det moduleres for mye eller for lite og drives videre når det reguleres i riktig retning; hjernen «straffes» for dysreguleringer og «belønnes» for korrigerte dysreguleringer. Denne litteraturstudien tar sikte på å finne ut i hvilket omfang det er publisert vitenskapelige studier som har undersøkt effekt av neurofeedback som supplement til språkterapi i rehabilitering for afasirammede. Det ble gjort systematiske litteratursøk i fagdatabasene PsychInfo, Medline, EMBASE, Web of Science, ScienceDirect, samt Google Schoolar med søkeordene aphasia AND neurofeedback OR biofeedback OR neurotherapy. Søkene resulterte i åtte publiserte artikler som møtte inklusjonskriteriene for litteraturstudien. Fire av disse var kasusstudier som undersøkte effekt av neurofeedback på forbedring av språklige ferdigheter hos afasirammede. De resterende fire var randomiserte kontrollerte studier som undersøkte effekt av neurofeedback på forbedring av språklige prestasjoner hos friske personer. Det ble gjort en kvalitativ, systematisk analyse og sammenligning av studiene. Analysen viste at syv av de åtte inkluderte studiene var av høy kvalitet, basert på hvorvidt de enkelte studiene møtte et sett av kriterier i sjekklister for vurdering av forskningslitteratur. Videre ble det funnet at de randomiserte kontrollerte studiene var publisert i tidsskrifter av gjennomgående høyere kvalitet enn kasusstudiene, basert på opplysninger om publiseringskanalenes impact faktor. En av kasusstudiene ble funnet å være av middels kvalitet og var heller ikke publisert i et tidsskrift med opplysninger om impact faktor. Problemstilling og effektmåling i alle de inkluderte studiene ble funnet å kunne sammenlignes. Alle studiene hadde undersøkt og funnet at neurofeedback kan influere språklige prestasjoner og fører til synlige endringer i plastisitet målt med hjerneavbildningsteknikk. Denne litteraturstudien viser at det gjort lite vitenskapelig forskning som har undersøkt effekt av neurofeedback på afasirammede. Eksperimentene som er beskrevet i dette arbeidet viser likevel at prinsippene som ligger til grunn for neurofeedback kan ha et potensiale i afasirehabilitering ved å benytte neurofeedback i kombinasjon med annen språkstimulering. | nob |