| dc.description.abstract | Afasi og samtale - Fokus på kommunikasjonsstrategier. En kvalitativ studie om hvordan en person med afasi og hennes logoped sammen skaper felles forståelse. Formål Afasi er en kommunikasjonsvanske forårsaket av skade på eller sykdom i hjernen. Dette kan påvirke en persons mulighet til å delta aktivt i samtale med andre. I dag betraktes afasi ut fra et helhetlig perspektiv, der språkproblematikken ses i sammenheng med personlige, sosiale, fysiske og miljømessige faktorer (Elman, 2005:39). Et resultat av dette er å betrakte endret sosial deltakelse som følge av afasi, direkte i tilknytning til en persons opplevelse av livskvalitet (Cruice, Worrall, Hickson & Murison, 2003:144). Formålet med denne studien er å belyse hvordan en person med afasi kommuniserer tross ulike kommunikative utfordringer, samt lære mer om hvordan logopeden kan bidra til god kommunikasjon dem i mellom. Det foreligger generelle anbefalinger om at bruk av kommunikasjonsstrategier kan lette kommunikasjonsbyrden afasi kan medføre i samtale, men det foreligger forholdsvis få undersøkelser som sier noe om hvilke strategier som tas i bruk. Økt kunnskap om bruk av kommunikative strategier kan bidra til at personer med afasi lettere kan delta aktivt i samtale med andre, samt bidra til økt deltakelse i samfunnet for øvrig. I tillegg kan denne studien bidra til å si noe om hvordan logopeder kan legge til rette for god kommunikasjon sammen med sin klient, samt bidra til refleksjon rundt egen logopedisk praksis. Problemstilling Hovedspørsmålet for undersøkelsen var ”Hvordan skapes felles forståelse i en samtale mellom en person med afasi og hennes logoped?”. To forskningsspørsmål var retningsbærende for arbeidet: - Hvilke kommunikasjonsstrategier benytter en person med afasi i samtale? - Hvordan bidrar logopeden til god kommunikasjon? Utvalget bestod av tre: En person med afasi, Solveig, og hennes logopeder, Hanne og Mari. Logopedenes deltakelse ble ikke holdt adskilt, men ble betraktet som en helhet. Metode / analyse Undersøkelsen fikk et kvalitativt forskningsdesign, og data ble samlet inn ved bruk av observasjon som metode. Datainnsamlingen er et resultat av observasjon av fire logopedtimer, der dataene i hovedsak bestod av samtalesekvenser med direkte sitat, men også beskrivelser av samtalene ble inkludert. For å styrke arbeidets validitet ble funnene diskutert med logopedene. Feltnotatene ble renskrevet og seks samtalesekvenser ble valgt ut til etterarbeidet. Den tidlige analysen var basert på en deskriptiv analyse, mens den videre tolkningen tok utgangspunkt i hermeneutikken. Resultater / konklusjon Observasjonene viste at Solveig tross ordletingsvansker, stort sett gjorde seg forstått. I de utvalgte samtalesekvensene ble det identifisert at hun særlig tok i bruk ni strategier. Funnene viste i hovedsak at Solveig benyttet omformuleringer da hun pratet, men det var også gjennomgående at hun enten direkte eller indirekte henvendte seg til logopeden om hjelp til å fullføre eget budskap. Solveigs tale var kjennetegnet av mange funksjonsord og forholdsvis få nøkkelord, noe som utfordret muligheten for felles forståelse. Det ble registrert at logopedene benyttet ti strategier for å legge til rette for god kommunikasjon. Dette inkluderte i hovedsak bevissthet rundt ordvalg og bruk av spørsmål, for eksempel er ja/nei-spørsmål enklere å besvare en åpne spørsmål. Logopedene gjettet på og sammenfattet ofte Solveigs budskap, i tillegg til at de stilte oppfølgingsspørsmål for å videreutvikle samtalen. For øvrig var bruk av lyttende kroppsspråk og bekreftende signaler som anerkjennende ansiktsmimikk et gjennomgående kjennetegn på logopedens kommunikasjon. Funnene viste at samtalene var et resultat av et samarbeid mellom Solveig og logopedene. Sammen trumfer de tale- og språkvanskene som afasien medfører for samtalene, og etablerer gjensidig forståelse. Ettersom undersøkelsen tok utgangspunkt i et lite utvalg, bør ikke resultatene generaliseres til å være gjeldene for generelle afatiske vansker. I stedet kan studien være verdifull ved at funnene bidrar med refleksjon og kunnskap til å belyse hvordan en person med afasi og hennes logoped skaper samtale. | nob |