Vennskap og sjenerthet i barnehagen: hvordan tilrettelegge for utvikling av vennskapsrelasjoner i barnehagen?

Abstract

Å ha en venn er viktig for en rekke aspekter ved barnets utvikling allerede i barnehagen. Vennskap er viktig for barnet her og nå, men kan også ha forebyggende effekt for senere vansker. Som arena står barnehagen i unik posisjon til å gi barna muligheter til å møte jevnaldrende barn og til å utvikle sine første vennskap. For mange handler barnehagen om lek, venner og læring. Dette gjelder imidlertid ikke for alle. Noen barn tilbringer mye tid alene i barnehagen. De havner på utsiden av leken, eller strever med å få innpass i pågående aktiviteter. Noen barn opplever gjentatte ganger å bli avvist eller ignorert i lek. Barn som opplever en barnehagehverdag uten venner er dessverre ingen sjelden problematikk. Alt for mange barn går gjennom utdanningssystemet med større sosiale utfordringer. Det er i den forbindelse stadig oppe til diskusjon hvordan man best kan støtte og hjelpe barn som faller utenfor fellesskapet. Sjenerte barn er en gruppe som kanskje faller noe i skyggen i denne diskusjonen. Disse barna er sjeldent til bry, og det kan være utfordrende å forstå hvilket behov for sosial interaksjon med jevnaldrende disse barna har. Sjenerte barn kan trekke seg tilbake i sosiale situasjoner eller virke tilfreds i egen lek. Samtidig har disse barna det samme behovet for å være med som andre barn. Dette har gjort at sjenerte barn har vært hovedmålgruppen for denne oppgaven. Det kan være svært vanskelig å vite hvordan man best kan hjelpe venneløse barn, og kunnskap om dette er av stor verdi. Oppgavens tematikk kan følgelig ha stor praksisbetydning for alle som arbeider med sjenerte barn eller med barn som strever med å utvikle vennskap i barnehagen.