| dc.description.abstract | Tittel: Temperament hos barnehagebarn som stammer. Undertittel: En komparativ studie av forskjeller i temperament mellom barnehagebarn som stammer og barnehagebarn som ikke stammer. Bakgrunn, formål og problemstilling: Temperament hos barnehagebarn som stammer ble studiens fokus på bakgrunn av at temperament er ansett som en innvirkende faktor i vår moderne forståelse av stamming som en multifaktoriell vanske. Samtidig foreligger det forholdsvis lite forskning på den mulige assosiasjonen mellom temperament og stamming, og det er ingen foreliggende studier om norske forhold på området. Stammingens første opptreden er hyppigst i barnehagealder, og det er antatt at barnets emosjonelle aktivitet og evne til å regulere denne er en medvirkende årsak til at stamming oppstår (Conture & Walden, 2012). Formålet med denne studien er å belyse den mulige assosiasjonen mellom temperament og stamming hos barn i barnehagealder, og å fremme kunnskap om norske forhold på feltet. Studien er basert på data fra forskningsprosjektet «Språkferdigheter, kommunikasjonsholdninger og temperament hos barn som stammer og barn som ikke stammer», ledet av doktorgradsstipendiat Linn Stokke Guttormsen. Med utgangspunkt i bakgrunn for studien og studiens formål, er problemstillingen: Er det forskjeller i temperament mellom barnehagebarn som stammer og barnehagebarn som ikke stammer? Det er videre utarbeidet fire forskningsspørsmål for å besvare problemstillingen, samt å undersøke om det er en sammenheng mellom alvorlighetsgrad av stamming og temperament: 1. Er det forskjeller mellom barnehagebarn som stammer og barnehagebarn som ikke stammer på skårer på sammensatte temperamentfaktorer? 2. Er det forskjeller mellom barnehagebarn som stammer og barnehagebarn som ikke stammer på skårer på individuelle temperamentskalaer? 3. Er det en sammenheng mellom skårer på sammensatte temperamentfaktorer og alvorlighetsgrad av stamming hos barnehagebarn som stammer? 4. Er det en sammenheng mellom skårer på individuelle temperamentskalaer og alvorlighetsgrad av stamming hos barnehagebarn som stammer? Metode: Problemstillingen ble besvart gjennom en kvantitativ metodetilnærming, og studiens design er ikke-eksperimentelt, da det ikke er kausale forhold som undersøkes, men heller beskrivelser av den observerte virkelighet uten å manipulere variabler. Informasjon om barnehagebarns temperament er samlet inn gjennom foreldres besvarelse av spørreskjemaet Children`s Behavior Questionnaire (CBQ; Rothbart, Ahadi, Hershey, & Fisher, 2001). Rekrutteringen av informanter er i hovedsak gjennomført av prosjektleder, hvor barnehagebarn som stammer er rekruttert gjennom kontakt med logopeder i Norge, samt gjennom informering om studien i det offentlige. Utvalget av barnehagebarn som ikke stammer er rekruttert gjennom kontakt med barnehager i Oslo. I tillegg har undertegnede oppsøkt barnehager i Oslo og informert om studien og mulighet for deltakelse for barnehagebarn som stammer. Utvalgsprosedyren er en formålstjenlig utvelgelse, da den er basert på tilgjengelighet og skjønn. Utvalget består av 18 barnehagebarn som stammer og 41 barnehagebarn som ikke stammer, med 1 forelder per barn. Dataanalyse: Datamaterialet ble behandlet i statistikkprogrammet Statistical Package for the Social Sciences (SPSS; IBM, 2009). Enveis variansanalyse (ANOVA) ble benyttet for å besvare forskningsspørsmål 1 og 2, og Spearman`s Rho korrelasjonsanalyse ble benyttet for å besvare forskningsspørsmål 3 og 4. I tillegg ble enveis variansanalyse benyttet for å undersøke om det var jevn fordeling av variasjon mellom de to gruppene på variabelen alder. For å undersøke om det var jevn fordeling av variasjon mellom de to gruppene på variabelen kjønn, ble Kji-kvadrattest benyttet. Alvorlighetsgrad av stamming ble skåret ved hjelp av skåringsprogrammet The Stuttering Measurement System (SMS; Ingham & Ingham, 2013). Hovedresultater: Barnehagebarn som stammer skåret signifikant lavere enn barnehagebarn som ikke stammer på den sammensatte temperamentfaktoren innsatskrevende kontroll, samt på to individuelle temperamentskalaer: Perseptuell sensitivitet og inhibisjonskontroll. Videre var det en moderat negativ korrelasjon mellom alvorlighetsgrad av stamming og den individuelle temperamentskalaen ubehag, hvor lav skåre på ubehag korrelerte med alvorlig grad av stamming og omvendt. | nob |