Stamming og sosial angst - er det en sammenheng?

Abstract

Bakgrunn: Erfaring viser at mange ser en link mellom psykiske vansker og stamming. Mange tror at stamming kommer av emosjonelle vansker, men forskning viser at det er motsatt; dersom man stammer kan dette påvirke følelser hos den som stammer. Det har vært et stort fokus på sosial angst hos de som stammer i det logopediske fagfeltet i mange år. Journal of fluency disorders hadde 2013 en spesialutgave hvor det var fokus på angst hos de som stammer, for å forsøke å klargjøre en eventuell sammenheng. Studien har følgende problemstilling: Er det en relasjon mellom stamming og sosial angst? Formål: Oppgaven har hatt fokus på å klargjøre en eventuell sammenheng mellom stamming og sosial angst. Denne sammenfattelsen av ulike studier om angst og stamming skal være med på å gjøre fagpersoner klar over en sammenheng mellom stamming og sosial angst, og eventuelt kunne bidra til bedre og mer helhetlig behandlingstilbud. Metode: Gjennom søk i databasene Medline, PsychInfo og ScienceDirect er 25 studier om sammenheng mellom angst og stamming hos barn, ungdom og voksne identifisert. Studiene i denne litteraturstudien er publisert i løpet av de siste 20 årene (1996-2016). Konklusjon: Det finnes en del studier om stamming og relasjonen til sosial angst. Men studiene viser en spredning i resultater, og fordi enkelte av studiene har metodiske svakheter, blir det vanskelig å trekke en slutning som tilsier en sterk sammenheng mellom stamming og sosial angst. Det man kan si er at mange som stammer utvikler sosial angst, og at dette er noe man bør være bevisst på i behandling av barn og ungdom som stammer, slik at man kan forebygge en eventuell utvikling av angst og engstelse i sosiale situasjoner i voksen alder. Flere studier foreslår kognitiv atferdsterapi som behandlingsmetode for sosial angst hos personer som stammer. Dersom fagpersonene som diagnostiserer har kunnskaper om hva stamming er og hva det kan føre med seg, vil endringen i diagnosekriteriene ikke ha særlig stor betydning. Endringen består hovedsakelig av en endring fra at det er personens egen oppfattelse av hvor alvorlig den sosiale angsten er, til at det er klinikerens vurdering av angstnivå som skal legges til grunn.