| dc.description.abstract | Formålet med studien er å belyse hvordan lærere er bevisste på tilrettelegging av det psykososiale miljøet for elever innenfor autismespekteret. Hensikten er å se nærmere på hvordan tilretteleggingen praktiseres for at elever med ASF kan oppleve trivsel, trygghet og tilhørighet. På den måten har skolen et godt utgangspunkt for å forebygge for ulike faktorer elevgruppen er sårbare for. Problemstillingen for studien vil på bakgrunn av dette være: På hvilke måter kan lærere tilrettelegge det psykososiale miljøet for elever innenfor autismespekteret? Bakgrunnen for studien er at det er blitt et kvalitetsgap omkring lærerens kunnskap og praktisering av tilrettelegging for elever innenfor autismespekteret. Hvilket kan ses i sammenheng med utviklet kunnskap og forskning på feltet. Martinsen, Nærland, Steindal og von Tetzchner (2006) påpeker at dette misforholdet viser seg ved kunnskap om tilpasset opplæring og den didaktiske tilretteleggingspraksisen. Mennesker med autismespekterforstyrrelser har et større behov for eksplisitt tilegnelse av ulike ferdigheter, og av den grunn stilles det høye krav til skoletilbudet. Det psykososiale miljøet fremtrer som betydningsfullt i denne studien, da det er en høy forekomsten av elever innenfor autismespekteret med psykiske tilleggsvansker. Dette vil gjøre skolehverdagen belastende og kan anses som en risikoarena. Dermed er studiens hensikt er se nærmere på hva lærere gjør for å hindre at dette blir en realitet for elevgruppen. I denne studien er det benyttet en kvalitativ tilnærming for innsamling av data ved bruk av semistrukturert intervju som verktøy. Analyse av det transkriberte materialet er inspirert av den hermeneutiske sirkel og tematisk analyse. Funnene er strukturert i tre hovedkategorier med to underkategorier. I studien fremkommer det tydelig at lærerne har kunnskap omkring tilrettelegging av et godt psykososialt miljø for elever innenfor autismespekteret. Dette viser seg når informantene påpeker hvordan systematisk arbeid som struktur, rutiner og forutsigbarhet er noe elevgruppen profitterer på. Ved en slik tilnærming kan læreren i stor grad forebygge elevens sårbarhet og redusere forekomsten av stressorer. Ved å arbeide systematisk handler lærerne i sammenheng med opplæringslova (1998, § 9a-3). V Et av hovedfunnene omhandler lærerens etablering av en trygg relasjon med eleven. Hvilket vil si at læreren tar elevens behov og forutsetninger i betraktning, og på den måten kan tilrettelegge det psykososiale miljøet for hver enkelt elev. Ut fra funnene er det fremtredende hvordan lærerne benytter ulike tilnærminger. Hvilket kan anses å være et interessant funn, da det kan ses i sammenheng med individuell tilrettelegging. Funnene viser viktigheten av å gi eksplisitt forklaring for elevgruppen og at lærerens rolle som en veileder blir ansett som essensielt for å skape en inkluderingsfølelse. Informantene er derimot tydelig på at tilrettelegging av det psykososiale miljøet blir påvirket av det organisatoriske. Det kan forstås som at rammene og ressursene skolene må forholde seg til er avgjørende, og legger føringer for muligheter og begrensninger. Dette knyttes opp mot forskningen til Holen og Waagene (2014), hvor lærerne i undersøkelsen påpeker hvordan ressursene reduserer muligheten for tilretteleggingen i arbeidet. | nob |