| dc.description.abstract | Ansatte i skolen er lovpålagt å handle dersom man får mistanke om at en elev blir utsatt for mobbing. Til tross for mange ulike nasjonale tiltaksplaner og antimobbearbeid de senere årene, er mobbing fremdeles en betydelig utfordring i norske skoler. Mye av fokuset i forskning om mobbing har vært rettet mot forebygging og avdekking. En mindre belyst side er hva skolen faktisk gjør i de tilfeller hvor det er konkludert med at mobbing foregår. Mobbing kan føre til store konsekvenser for både mobbeoffer og plager, og det er viktig og nødvendig at skolen tar mobbing på alvor. Selv om arbeidet med mobbing i skolen er formalisert i ulike læreplaner, regelverk og lover, er det likevel et arbeid som skal gjennomføres og ivaretas av skolens ansatte. Oppgavens problemstiling er: Hvordan erfarer lærere at mobbetilfeller i skolen håndteres?. Formålet med oppgaven har vært å belyse lærerens erfaringer med håndtering av mobbing i skolen. Slik vi ser det er behovet for økt innsikt i læreres håndtering svært aktuelt og relevant som et bidrag i den pågående debatten om mobbeproblematikk. Med tanke på vårt fremtidige arbeid som lærere og spesialpedagoger i skolen håper vi å kunne dra nytte av den kunnskapen vi har tilegnet oss ved å skrive denne oppgaven. For å få innsikt i informantenes erfaringer og tanker ble undersøkelsen gjennomført med et fenomenologisk perspektiv og bruk av et kvalitativt forskningsintervju. Ved bruk av semistrukturert intervju innhentet vi inngående informasjon om informantenes tanker og opplevelser. Vi gjennomførte ett prøveintervju og fem hovedintervjuer. Utvalget besto av lærere som jobber i grunnskolen. Alle informantene hadde erfaring med håndtering av mobbetilfeller blant elever. Intervjuene ble transkribert og analysert, før vi tolket resultatene i lys av aktuell teori og forskning. Ut i fra våre funn kommer det frem at lærerne har lite kjennskap til den konkrete ordlyden i skolenes definisjon av mobbing Lærerne opplever definisjonen som mangelfull, og fremhever subjektive opplevelser i større grad. Den subjektive opplevelsen er avgjørende for hva som blir håndtert som mobbing. Det kommer også frem at det er varierende struktur i arbeidet med mobbing i skolene, og det er en tendens til at informantene handler etter egne verdier og erfaringer fremfor lokale og nasjonale regelverk. Vi ser også en tendens til at informantene tar i bruk og opplever støtte ved samarbeid med ledelse og kollegaer. Våre funn viser også at lærerne erfarer et godt samarbeid med hjemmet, selv om vi ser at mye av samarbeidet i stor grad består av informasjonsutveksling, og mindre grad av drøfting og medbestemmelse. I den konkrete intervensjonsprosessen viser våre funn at samtaler med de involverte er det mest brukte verktøyet. Det er bare en av skolene benytter seg av et mobbeprogram, og det er den eneste skolen som viser til en tydelig plan for hvordan intervensjonen skal foregå. På de andre skolene var ansvaret for håndteringen lagt til hver enkelt lærer og deres kompetanse. Lærerne var splittet i sine syn på hvordan man burde forholde seg til eksisterende og foreslått regelverk. Våre resultater gir et sammensatt og komplekst bilde av lærernes erfaringer, og viser flere felles synspunkt, samtidig som flere ulike erfaringer blir trukket frem. Vi mener det er vanskelig å begrense denne kompleksiteten til en gjeldende sammenfattet konklusjon. En tendens som gjør seg gjeldende er at lærerne mener de jobber godt med håndtering av mobbetilfeller, men at mye av deres arbeidsgrunnlag er basert på egne verdier og kompetanse, og at skolens rammeverk fungerer som støtte. | nob |