| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven undersøker årsakene bak et norsk bokforlags produksjon av lærebøker for videregående videregående skoler i alle studiespesialiserende fag, basert på åpne digitale læringsressurser (OER) klassifisert Nasjonal digital læringsarena (NDLA). Bakgrunnen for denne oppgaven er praksis i et forlag som en del av Masterstudie i Pedagogikk studieretning Kommunikasjon, design og læring. ved Universitetet i Oslo. Praksisperioden var 4 dager i uken i 5 uker fra perioden 19.10.2015 til 19.11.2015. Fagområdene som er relevante for denne oppgaven er informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) og læring i skolen samt IKT generelt. Også IKT i et samfunn perspektiv, differensiert undervisning og læring med IKT er relevante fagområder. Forskningsspørsmålene som stilles, er etter mitt syn knyttet til disse fagområdene fordi både publisering av NDLA-basert lærebok og lærerens preferanser vedrørende læringsressurser i klasseromspraksis, innebærer teknologier knyttet til IKT. Hovedmålet med å studere et fenomen fra en arbeidsplass å undersøke forlagets prosess med å oversette pedagogisk innhold fra Internett, noe som i praksis betyr å oversette multimodalt og interaktivt innhold om til papirbasert lærebok. For å finne ut av mulige årsaker til produksjon av digital innhold til papirbasert lærebok, har jeg stilt følgende forskningsspørsmål: 1. Hvilke nøkkelprosesser er nødvendige i forlagets arbeid med oversettelse av eksiterende digital innhold om til papir basert lærebok? 2. Hvilke elementer syns lærere er viktige i forhold til designet av læringsressurser? 3. På hvilken måte brukere lærere NDLA i forhold til papirbaserte lærebøker? Det første forskningsspørsmålet er relatert til de empiriske funn som er gjort gjennom å være en del av forlaget som arbeidsplass gjennom praksisperioden. Den har intensjoner om å forklare hvordan og hvorfor det er mulig å ha et scenario der et forlag baserer et produkt i form av en bok på digitalt innhold? De to neste er relatert til spørreundersøkelsen som ble utført som en del av forlagets produksjonsprosess for å kartlegge testskoler og lærernes preferanser tilknytter læringsressurser. Å utvikle en sammenhengende narrativ og å gjøre bruk av en relativt anstendig mengde empirisk data fra praksisperioden, vil fokuset først og fremst være å prøve å utforske, forstå og forklare forskningsspørsmål. Av etiske årsaker, er alle data relatert til personlig identifikasjon i forhold til praksisperioden og spørreundersøkelsen valgt å ekskluderes fra denne oppgaven. Derfor er det ingen navn som brukes, bare generelle beskrivelser. Det er viktig å ha i bakhodet at alle beskrivelser og data er utdrag fra virkeligheten. Det er fra en virkelig arbeidssituasjon i et forlag. For å kunne besvare forskningsspørsmålene er det bruk relevant forskning fra blant annet Utdanningsdirektoratet (Udir) og Ark&App prosjektet. Vygotskys sosiokulturelle perspektiv på læring er brukt til å få en helhetsforståelse av de pedagogiske aspektene ved oppgaven. Gibsons perspektiver på ulike egenskaper ved objekter sammen med Normans forklaring og utdyping i forhold til design er brukt for å forstå de designmessige aspektene. Sist men ikke minst så er Norretranders perspektiver og forklaringer på informasjon brukt for å kunne forstå kunnskapssamfunnet. Metodene som er brukt for å samle inn empirisk data er feltmetoder slik som ustrukturerte deltakende observasjoner og halv-strukturerte intervjuer. Noen av disse metodene som brukes er kjent for å skape utfordringer i å organisere og skrive notater fra samtaler og eller aktivitet. Dette har resultert i en del notater som har vært nødvendig å organisere og strukturere før tolkning og bruk kunne skjer i analysen. Selve analysen og bearbeidelsen av datamaterialet fra spørreundersøkelsen ble gjort gjennom bruk av tematisk analyse. Tematisk analyse viser fremveksten av tre forskjellige temaer som består av; (1) Valg og tilpasningsmuligheter med hensyn til oppgaver, som viser en oppgave kultur, (2) Digitale ressurser med hensyn til referanser og felles bruk, som viser hybride praksiser, og (3) Struktur og oversikt med hensyn til utforming som viser behov for eksformation. Hovedfunnet i oppgaven som forklarer konvertering av en digital læringsressurs til papirbasert læringsressurs i form av en lærebok, er at forlagene er bekymret for sine økonomiske interesser. Noen forlag ser på OER som en mulighet til å gjøre det som, i følge redaktør ved praksisforlaget mente de kan best; nemlig eksformation. Andre funn er at ulike muligheter og begrensninger som finnes mellom et gitt objekt og observatøren av objektet. Bøker og levende lærere gir og begrenser andre ting, enn de gjenstander og aktiviteter som er mediert gjennom dataskjerm gir og begrenser. Det generelle inntrykket av data fra spørreundersøkelse er at forskjellige designelementer, inkludert oppgaver, felles bruk av læringsressurser, lærerens behov for eksformation i form av typografiske elementer som sammendrag er viktige i den pedagogisk og didaktisk del av undersøkelsen. I delen om NDLA, er de viktigste funnene relatert til problemet med kunnskapssamfunnet; den overveldende mengden av informasjon gjør det vanskelig å navigere til relevant og nødvendig kunnskap, og på den positive siden at NDLA er mer oppdatert enn lærebøker i forhold til nye læreplanmål. Den interaktive og multimodale delen og sammen med samarbeidsverktøy på NDLA er verdsatt av lærerne. Lærerne ønsker lærebøker som er strukturert med bare det viktigste innholdet, noe som gir en rask og klar oversikt over de respektive fag. Innholdet bør reflektere ulike vanskelighetsgrader for å gi mulighet for differensiering. De fleste av lærerne ønsker en felles bruk av ulike læringsressurser med boken som hoved læringsressurs. På grunn av dette vil mange lærere at læringsmål skal være knyttet til innholdet i læreboka. De vil at innholdet i læreboken skal vise hvilken læreplan mål som er dekket i læreboka. En mulig årsak bak dette er at de ønsker å frigjøre tid til andre planleggingsoppgaver, og for å være sikker på at de dekker læringsmålene som er angitt av de nasjonale læreplanmål. Trekanten av lærer - lærebok - student er viktig å forstå, og derfor har mange studier blitt gjennomført for å undersøke forhold knyttet til denne trekanten. Etter min mening, siden trekanten av lærer - lærebok - student anses til å ha slik betydning, da bør følgelig trekanten av forlag - lærer - lærebok, som denne oppgaven er opptatt av, også bør vurderes gitt en viss betydning. | eng |