Internasjonalt adopterte barns sosiale kompetanse, problematferd og skolefungering ved 4 og 6 år

Abstract

Denne studien er tilknyttet det longitudinelle forskningsprosjektet «Internasjonalt adopterte barns sosiale utvikling» og «Utenlandsadopterte barn på skolen – en oppfølgingsstudie». Begge er ledet av professor Monica Dalen ved Institutt for Spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo. Hvert år adopteres barn fra utlandet til Norge. Utenlandsadopterte barn har på mange måter en annerledes start på livet. Deres første levetid kan være preget av vanskelige forhold, ofte på institusjoner hvor leveforholdene ikke er optimale. En adopsjon medfører markante brudd med omsorgsgivere, og deres tilknytning til nære omsorgspersoner kan være mangelfull. Det vil derfor være nærliggende å tro at deres start på livet påvirker barnets utvikling, og deres forutsetninger for læring senere i livet. Denne undersøkelsen omhandler adoptivbarns sosiale kompetanse målt ved 4 år og deres sosiale kompetanse, samt problematferd målt ved 6 år. Videre ønsker vi å se om disse forholdene kan påvirke elevens skolefungering. Skolefungering anvendes som et overordnet begrep for akademisk kompetanse, skolemotivering og relasjoner i skolen. Undersøkelsen viser ikke signifikante forskjeller mellom adoptivbarn og norskfødte barn med henhold til sosial kompetanse ved 4 og 6 år. Adoptivbarns sosiale kompetanse målt ved selvhevdelse og selvkontroll har allerede ved 4 års alder og selvhevdelse ved 6 år betydning for barnas evne til å danne relasjoner i skolen ved 6 år. Jo bedre kompetanse ved 4 år og 6 år, desto bedre relasjoner i skolen i 1. klasse. Videre viser adoptivbarnas evne til samarbeid en positiv innvirkning på deres akademiske kompetanse og skolemotivering ved 6 år. Grad av hyperaktiv atferd har negativ innvirkning på de samme variablene. Jo mer hyperaktiv atferd adoptivbarna viser, desto lavere akademisk kompetanse og skolemotivasjon har de. Adoptivbarnas evne til å danne relasjoner i skolen har mer sammenheng med deres evne til selvhevdelse, mens problematferd i form av internalisert atferd gir et negativt bidrag.