| dc.description.abstract | Bakgrunn Forskning viser at halvparten av mennesker med spiseforstyrrelser utvikler sykdommen før 18-årsalder (Skårderud, 2004b, s. 69; Røer, 2009, s. 37). Ungdomstiden kan betegnes som en kritisk fase for identitetsdannelse, og det er avgjørende for utvikling av god psykisk helse at en får hjelp til å håndtere sine utfordringer (Røer, 2009). I et samfunn der store deler av ungdomstiden tilbringes i skolen, vil ungdomsskolelæreres mulighet til å oppdage og intervenere ved en spiseforstyrrelse kunne være av avgjørende betydning for eleven det gjelder. Spiseforstyrrelser blir imidlertid ofte holdt skjult, og gjennomsnittlig går en med alvorlige problemer i 4-5 år før en søker hjelp (Skårderud, Haugsgjerd, & Stänicke, 2010, s. 373). Det betyr at det er en lang vei fra sykdommens utvikling til en faktisk får hjelp, og det er nærliggende å undre seg over hvilke barrierer som medvirker til at det tar så lang tid. Forskning viser videre at anoreksi er den tredje største dødsårsaken hos tenåringsjenter i Europa (Skårderud, 2004b). Til tross for aktualiteten og viktighetsgraden er spiseforstyrrelser blant ungdomsskoleelever, samt spiseforstyrrelser og tidlig intervensjon, lite utforskede forskningsområder (Knightsmith, Sharpe, Breen, Treasure & Schmidt, 2014, s. 1; Nicholls & Yi, 2012, s. 357). Problemstilling og forskningsspørsmål Denne oppgaven sikter på å belyse ungdomsskolen og dens potensiale til å bidra til tidlig intervensjon ved en spiseforstyrrelse med fokus på læreren. Vår problemstilling lyder som følger: Hvilken kunnskap om spiseforstyrrelser har ungdomsskolelærere, samt hvilke refleksjoner og synspunkter har de rundt egen rolle knyttet til tidlig intervensjon ved en spiseforstyrrelse? For å hensiktsmessig belyse vår problemstilling har vi utarbeidet fire forskningsspørsmål: - Hvilke erfaringer har ungdomsskolelærere knyttet til elever med spiseforstyrrelser? - Hvilken kunnskap om lidelsen innehar lærere i ungdomsskolen? - Hvilke refleksjoner og/eller erfaringer har ungdomsskolelærere knyttet til barrierer som kan hindre tidlig intervensjon ved en spiseforstyrrelse? - Hvilke refleksjoner og/eller erfaringer har ungdomsskolelærere knyttet til hva som kan bidra til å fremme tidlig intervensjon ved en spiseforstyrrelse? Metode Undersøkelsen er foretatt med utgangspunkt i fortolkende fenomenologi som et vitenskapsteoretisk rammeverk. Vi har benyttet en kvalitativ metode med bruk av semistrukturerte intervjuer. Vårt datamateriale ble kodet i dataprogrammet NVivo 10, og analysert i tråd med prinsippene knyttet til en fortolkende fenomenologisk analyse. Resultater Lærerne i vårt utvalg formidlet at de mener det er i skolens og lærerens rolle å oppdage, kartlegge og henvise en mulig spiseforstyrrelse videre. Samlet avdekket våre funn en rekke barrierer for lærerens mulighet til å igangsette tidlig intervensjon, og i forlengelsen av dette også hva som kan fremme tidlig intervensjon. Kulturelle aspekter, lidelsens karakter, skolens og lærerens praksis, samt lærerens kunnskap og bevissthet kan anses som sentrale momenter. Funnene peker på at kulturelle aspekter vedrørende blant annet teknologiske fremskritt kan problematisere lærerens mulighet til å oppdage en spiseforstyrrelse. Videre fremgår det at trekk ved lidelsens karakter kunne komplisere dette ytterligere. Det ble blant annet rapportert at elever med spiseforstyrrelser sjeldent utgjør et problem for lærerne med tanke på at de har lite fravær og gode karakterer. Når det gjaldt skolens praksis hadde ingen av skolene i vårt utvalg et etablert system der de kunne snakke om elevene utover det faglige, og det ble funnet en usikkerhet knyttet til hvorvidt skolene hadde en tiltaksplan rettet mot psykisk helse. Hva gjelder lærerens praksis ble det rapportert at tidspress og utfordringer knyttet til samarbeid med kolleger og hjem kunne fungere som et hinder for hvorvidt læreren intervenerer ved mistanke om en spiseforstyrrelse. Lærerne i vårt utvalg hadde gjennomgående en overordnet og generell forståelse og kunnskap om spiseforstyrrelser. Det fremkom en spesiell usikkerhet knyttet til tidlige tegn og henvisningskompetanse, som er sentrale momenter med tanke på tidlig intervensjon. Det ble avdekket at manglende kunnskap hos læreren er en sentral barriere, da det kan kobles direkte til lærerens mulighet til å gjenkjenne lidelsen og lærerens handlingskompetanse i møte med elever med en spiseforstyrrelser. Våre funn ga videre indikasjoner på at bevissthet omkring tematikken kan være av avgjørende betydning. Flere av lærerne påpekte at dette er en problematikk som de sjeldent tenker på, og at det kan bli borte i en travel hverdag med mange oppgaver å forholde seg til. Samlet sett peker våre funn på et behov for å bryte ned disse barrierer for å fremme tidlig intervensjon ved en spiseforstyrrelse. | nob |