En litteraturstudie om logopedisk stemmebehandling for klienter med Unilateral Recurrensparese.

Abstract

Det å ha stemmevansken Unilateral Recurrensparese kan innebære mange negative følgetilstander som kan bidra til redusert livskvalitet og reduserte muligheter for kommunikasjon (D'Alatri et al., 2008). Denne oppgaven omhandler logopedisk stemmebehandling for klienter med Unilateral Recurrensparese. Oppgavens problemstilling er følgende: På hvilken måte kan logopedisk stemmebehandling bidra til en utvidet maksimal fonasjonstid hos klienter med Unilateral Recurrensparese? Metode: For å undersøke og belyse hvor forskningsfeltet om logopedisk stemmebehandling av Unilateral Recurrensparese står i dag, blir litteraturstudium benyttet som metode i denne oppgaven. Datamaterialet består derfor av eksisterende forskningsartikler på området. I oppgaven blir ulike forskningsfunn redegjort for, sammenlignet og drøftet. Besvarelsen av oppgavens problemstilling vil konkret ta utgangspunkt i hva forskningslitteraturen indikerer at kan bidra til en utvidet maksimal fonasjonstid hos denne klientgruppen. Resultater: Etter gjennomgang av inklusjons- og eksklusjonskriterier ble fem artikler inkludert i dette litteraturstudiet. Samtlige artikler viser til målinger av maksimal fonasjonstid før og etter logopedisk stemmebehandling. De presenterer alle et resultat som tilsier at klientenes maksimale fonasjonstid har blitt utvidet i etterkant av logopedisk stemmebehandling. Faktorer som tidspunkt for oppstart av stemmebehandling, stemmebehandlingens hyppighet, samt spesifikke logopediske stemmeøvelser blir redegjort for og vektlagt i oppgavens inkluderte artikler, og presenteres i oppgavens resultatdel. Konklusjon: Det fremkommer av den presenterte forskningslitteraturen at det kan være mange faktorer som påvirker i hvilken grad den logopediske stemmebehandlingen bidrar til utvidet maksimal fonasjonstid hos klientene. Stemmebehandling som startet innen 8 uker etter at stemmevansken inntraff ser ut til å ha best virkning. Nervens funksjon kan gjenopprettes naturlig, og danne noe av bakgrunnen for forskjellene mellom målinger av klientenes maksimale fonasjonstid før og etter behandling. Antall behandlingsøkter ser ikke ut til å ha stor innvirkning på klientenes maksimale fonasjonstid. Videre indikerer funnene at et relativt fastlagt behandlingsopplegg kan være gunstig. Likevel er det mange aspekter å ta hensyn til, og feltet har behov for ytterligere forskning for å kunne avdekke flere sentrale faktorer, og slik bidra til en større sikkerhet i den logopediske stemmehandlingen for denne klientgruppen.