| dc.description.abstract | Tittel Logopedisk kartlegging og tiltak ved utviklingsmessig verbal dyspraksi hos skolebarn Undertittel Hvordan kartlegger logopeder, og hvilke logopediske tiltak settes i verk ved mistanke om utviklingsmessig verbal dyspraksi hos skolebarn? Bakgrunn og formål Bakgrunn for valg av oppgave var møte med en elev i barneskolen med diagnosen utviklingsmessig verbal dyspraksi, i forbindelse med praksis i logopedi. Denne diagnosen var ukjent for meg på tross av mange års erfaring som lærer i grunnskolen. Det skapte derfor interesse for å lære om verbal dyspraksi med fokus på hvordan logopeder kartlegger ved mistanke om verbal dyspraksi, og hvilke tiltak som settes i verk. Problemstilling Problemstillinga for oppgaven blei ut fra dette: Hvordan kartlegger logopeder, og hvilke logopediske tiltak settes i verk ved mistanke om utviklingsmessig verbal dyspraksi hos skolebarn? Metode Det er benyttet kvalitativ metode i denne oppgaven, med bruk av semistrukturert intervju. Dette for å kunne studere temaet i dybden gjennom tykke beskrivelser fra informantene. Intervjuene blei gjennomført i et personlig møte mellom forsker og informant etter avtale med den enkelte. Et intervju blei gjennomført på Skype av praktiske grunner. Det blei gjort lydopptak av intervjuene, som så blei transkribert i tekstbehandlingsprogrammet «Word». Datamaterialet blei kodet og kategorisert i tabeller i «Word». De transkriberte intervjuene blei i tillegg importert til analyseverktøyet NVivo, og videre bearbeidet. I møte med datamaterialet var det viktig å få fram informantenes oppfatninger som er sentralt i fenomenologisk tenkning. Datamaterialet blei kodet og kategorisert, og analysert ut fra sentrale temaer, (temasentrert analytisk tilnærming). Ved denne tilnærminga har forskeren fokus på temaene som studeres, og de ulike temaene blir analysekategorier. Elementer fra Grounded Theory blei brukt ved å bygge på informantenes utsagn i drøftinga, og ta i bruk memos. Målet var å få fram informantenes kunnskaper og erfaringer om verbal dyspraksi slik som Grounded Theory vektlegger. Informantene var fire logopeder fra ulike steder i Norge med kunnskap og erfaring med klinisk arbeid i forhold til skolebarn med verbal dyspraksi. Resultater og oppsummering Datamaterialet fra intervjuene viste at alle informantene hadde forståelsen av verbal dyspraksi som en kompleks vanske, og ikke bare en talevanske eller språklydvanske. Tilsammen hadde de, på samme måte som i litteraturen, en lang liste over kriterier som kan være mulige diagnostiske markører på verbal dyspraksi som: inkonsekvent/ustabilt uttalemønster med ulike erstatningslyder, motorisk strev, svikt i nervebanene, vansker med viljestyring av muskulatur, planleggings- og struktureringsvanske, famlende tale, lavt tempo, problemer med taleflyt, intonasjon og imitasjon, arv og medfødte disposisjoner som skaper en forstyrrelse i det motoriske element i uttalen, morfologiske og fonologiske vansker og ujevn/langsom progresjon ved behandling. Alle informantene var opptatt av å gjøre ei bred kartlegging. De ga uttrykk for at verbal dyspraksi kan være vanskelig å differensialdiagnostisere, men var samtidig opptatt av at det er viktig for å kunne sette i verk riktige tiltak. Det kom fram i undersøkelsen at logopedene jobber eklektisk med verbal dyspraksi. Mange ulike metoder blei tatt i bruk tilpasset det enkelte barn. Det pedagogiske materiellet Praxis stod sentralt i tiltaksarbeidet. Informantene ga uttrykk for at det er for lite kunnskap om denne vansken i Norge. De savner noen å rådføre seg med, mer spesifikt kartleggingsverktøy, og tilgang til mer materiell i arbeidet med verbal dyspraksi. Det kom fram et ønske om at denne vansken må bli satt mer på dagsorden i tiden framover. | nob |