Robottrening for arm og hånd i rehabilitering av pasienter med cervikal ryggmargsskade

Abstract

Linda Sørensen Formål: Å undersøke hvordan intensiv robottrening påvirker arm og håndfunksjon og selvstendighet i dagliglivet (ADL) hos pasienter med cervikal ryggmargsskade i subakutt fase. Teoretisk forankring: Arm og håndtrening er en sentral del i rehabilitering av pasienter med cervikal ryggmargsskade fordi denne funksjonen er tett knyttet til selvstendighet og opplevelse av livskvalitet. Robottrening for overekstremiteter har vist seg å være effektiv trening for slagpasienter, men det finnes lite forskning på slik trening for pasienter med ryggmargsskade. Det er et behov for å undersøke effekten av robottrening og belyse hvilke mekanismer som gjør slik trening aktuell under et rehabiliteringsforløp for pasienter med ryggmargsskade. Metode: Fire pasienter (skadenivå C4-7, AIS A-C) gjennomførte robottrening med en armrobot over 11 dager. Pasientene ble kartlagt tre ganger for baseline resultater, to ganger under og en gang etter intervensjonen. Et single subject-A-B-A design ble benyttet. Pasientenes resultater i intervensjonsperioden ble sammenlignet med resultatene fra baseline, ved å se på endring i gjennomsnitt, og visuell analyse av trendlinjens retning og antall overlappende resultater. Utfallsmål var arm og håndfunksjon målt ved Graded Redefined Assessment of Strength Sensibility and Prehension (GRASSP) og selvstendighet i ADL ved Spinal Cord Independence Measure (SCIM III). Opplevelse av robottreningen ble målt med spørreskjema. Resultater: Alle pasientene hadde økning i GRASSP høyre side og alle unntatt en pasient hadde økning på venstre side. Tre av fire pasienter hadde økning i SCIM III. I fem av 28 deltester kunne det antydes at bedringen skyldtes robottreningen. Pasientene likte treningen og syntes den var relevant for sin skade. Konklusjon: De fleste pasientene hadde bedring i resultater på arm og håndfunksjon og ADL funksjon med det kunne ikke bekreftes at robottreningen var årsaken til denne. Pasientene likte treningen og syntes den var relevant for sin skade.

Purpose: To examine the impact of robotic-training on upper limb function and Activities of Daily Living (ADL) in cervical spinal cord injury (SCI). Literature framework: Upper limb training is closely related to ADL independency and quality of life, and therefore a central part of SCI rehabilitation. There are several studies confirming the effect of robotic training on upper extremities, but mainly concerning the stroke population. There is a need to investigate robotic training on SCI upper limb function and which mechanisms that might make such training relevant for this population. Method: Four patients (C4-7, AIS A-C) completed an 11 days intensive training period with a passive robotic exoskeleton. Patients were assessed three times prior to the intervention for baseline results, twice during the intervention and once after the intervention. Outcome measures were the Spinal Cord Independence Measure (SCIM III) and the Graded Redefined Assessment of Strength Sensibility and Prehension (GRASSP). Results from the intervention period were compared to results from baseline using mean shift, controlled with results from data after the intervention and visual analysis on trend and overlap. Subjects gave feedback on their training experience by answering a questionnaire. Results: All patients exhibited improvements in GRASSP right side and all except one exhibited improvements left side. Three out of four patients exhibited improvements in SCIM III. In five, out of a total of 28 tests data demonstrated that the change might be due to the intervention. The patients enjoyed the exercise and found it relevant to their injury. Conclusions: Most patients exhibited improved results on upper limb function and ADL independency, but the study could not confirm that this was due to the robotic intervention. Patients enjoyed the robotic training and found it relevant to their injury.