Perspektivskifte i alderdommen - Hvordan tilrettelegge for personlig utvikling mot et perspektivskifte i alderdommen, sett i lys av aldringsteorien gerotranscendence

Abstract

Bakgrunn: Et viktig spørsmål for å yte gode tjenester for eldre er spørsmålet om hvordan aldringsprosessen påvirker det enkelte individ, og hvordan helsevesenet kan bidra til å oppnå en vellykket alderdom. En av de seneste psykososiale teoriene om aldring er teorien om gerotranscendence av Lars Tornstam. Han påpeker betydningen av personlig utvikling og et skifte i perspektiv på livet som viktig for vellykket alderdom. Det meste av det som er skrevet om gerotranscendence er teoretiske betraktninger. Vi vet lite om hvilke praktiske tiltak som er aktuelle for å forbedre eller legge til rette for et perspektivskifte i alderdommen i retning gerotranscendence og hvordan tiltakene bidrar til utvikling av gerotranscendence. Formål: Å bruke forskningslitteratur for å identifisere tiltak som tilrettelegger for eller åpner opp for en personlig utvikling mot økt gerotranscendence. Metode: En litteraturgjennomgang basert på åtte artikler som beskriver tiltak for å øke graden av gerotranscendence for deltagerne. Funnene: Tiltakene som er identifisert besto av en kunstterapigruppe, tre diskusjonsgrupper med et gerotranscendence-perspektiv, et erindringsintervju, en drømmetydningsgruppe og to ulike tilnærminger for opplæring av pleiepersonell. Tiltakene ble organisert som strukturerte gruppemøter, ikke-strukturerte spontane pasient møter og strukturerte individuelle møter. De tiltakene som deltakerne opplevde som relevante og bekreftende i forhold til behandling av egen aldring og livshistorie, var tiltakene som varte over tid, om det var individuelle møter eller gruppemøter. De tiltakene som i størst grad tilrettela og bidro til deltakernes personlige utvikling, ble ledet av erfarne gruppeledere som adresserte teoriens tre dimensjoner i kombinasjon med gruppediskusjoner der deltakerne kunne dele erfaringer og støtte hverandre. Konklusjon: Begrenset dokumentasjon er tilgjengelig om tiltak som bidrar til personlig utvikling og gerotranscendence. Resultatene antyder et antall individuelle og kollektive baserte tiltak som kan benyttes. Mer forskning er nødvendig i dette området

Background: An important question in terms of providing good services for the elderly is of how the aging process affects the individual, and how health care services can support successful aging. One of the latest psychosocial theories about aging is the theory of gerotranscendence by Lars Tornstam. He points out the importance of personal development and a shift in perspective on life as important for successful aging. Most of what is written about gerotranscendence is theoretical considerations. We know little about which practical measures are appropriate to enhance or facilitate a shift in perspective in old age in the direction towards gerotranscendence and how the measures contribute to the development of gerotranscendence. Aim: To use research literature to identify measures that facilitate or open up for personal development towards an increase in gerotranscendence. Method: A literature review based on eight articles describing measures to facilitate increased gerotranscendence for the participants. Findings: The measures identified consisted of an art therapy group, three discussion groups with a gerotranscendence perspective, one reminiscence interview, a dream interpretation group and two different approaches for the training of nursing staff. They were organized as structured group meetings, non-structured spontaneous patient encounters and structured individual meetings. The measures that the participants experienced as relevant and affirmative in relation to the processing of their own aging and life history where the measures that lasted over time, whether it was individual meetings or group meetings. The measures that to the greatest extent facilitated and contributed to the participants' personal development, was led by experienced team leaders that addressed the three dimensions of the theory in combination with group discussions where participants could share experiences and support each other. Conclusion: Limited evidence is available about measures that contribute to personal development and gerotranscendence. The results suggest a number of individual and group based measures that may be used. More research is needed in this area.