| dc.description.abstract | Bakgrunn og formål: Denne oppgaven har som tema leseforståelse hos elever med kort botid i Norge. Til daglig jobber jeg med opplæring av nyankomne elever i norsk skole. Jeg er derfor opptatt av hvilke kompetanser eller ferdigheter det er viktig at denne elevgruppen besitter for å lykkes i norsk skole. Jeg har derfor valgt å studere seks minoritetsspråklige elever med kort botid i Norge sine leseferdigheter på norsk, deres andrespråk. For å gjøre dette har jeg tatt for meg disse elevenes resultater på Nasjonale prøver i lesing på 8. og 9. trinn. I følge Opplæringsloven § 2.8 har minoritetsspråklige elever rett til særskilt språkopplæring hvis de ikke har tilstrekkelige kunnskaper i norsk til å følge den ordinære undervisningen (Opplæringslova, 1998). De seks elevene denne masteroppgaven omhandler har fått et innføringstilbud kalt innføringsklasser etter ankomst til Norge og de har maksimalt 31,5 måneder (3 år og 1,5mnd) i norsk skole før de gjennomførte Nasjonal prøver i lesing høsten 2013. Elevene faller derfor inn under benevnelsen minoritetsspråklige elever med kort botid i Norge. Formålet med oppgaven er å kunne si noe om hva opplæringen av nyankomne elever bør ha fokus på ved å undersøke resultatene til de seks elevene på Nasjonale prøver i lesing slik at elevene kan lykkes i norsk skole. Oppgavens problemstilling: Hvilke leserelaterte utfordringer møter andrespråks-elever med kort botid i Norge i forhold til å mestre de ferdighetene Nasjonale prøver i lesing på 8.og 9.trinn måler. Teorigrunnlag og metode: I den første delen av oppgaven belyser jeg hva som inngår i ferdigheten lesing basert på forskningslitteratur. Jeg bruker relevante og aktuelle kilder til dette. Kildene som er brukt er både normativ og beskrivende. Temaer i denne delen av oppgaven er leseforståelse, avkoding, språkforståelse, ordforråd, lesing på andrespråket og tekstforståelse. Lesing er en av de grunnleggende ferdighetene i læreplanen Kunnskapsløftet (LK06). Staten gjennomfører Nasjonale prøver i lesing, regning og deler av faget engelsk hvert år på 5., 8. og 9. trinn i grunnskolen. For å kunne svare på problemstillingen fremsatt i denne oppgaven måtte jeg ha tilgang til resultater fra Nasjonale prøver i lesing på 8. og 9. trinn for elever problemstillingen omhandler. Jeg kontaktet ledelsen i den aktuelle kommunen og fikk tilgang til resultater for den gjeldende elevgruppen. I denne prosessen har taushetsplikt vært viktig slik at de aktuelle elevene ikke skal kunne identifiseres. Resultat: Videre i oppgaven presenteres Nasjonale prøver i lesing. Jeg beskriver og drøfter hva slags ferdigheter Nasjonale prøver forutsetter av elever på 8. og 9. trinn og hva som kan være utfordrende for minoritetselever. Funnene mine viser at det gjør seg gjeldende tre tendenser: Det er tolkeaspektet som er vanskelig når elevene ikke klarer flervalgsoppgaver. Det er refleksjonsaspektet som er vanskelig i forhold til de åpne oppgavene. Det er ikke et bestemt leseaspekt som skiller seg ut når elevene klarer oppgavene. Hovedkonklusjon: Det er tolke- og refleksjonsaspektet ved lesing som er utfordrende for elever med kort botid i Norge. Ulike ferdigheter som språkforståelse, språklig bevissthet, vokabular - bredde og dybde, sjangerkunnskap og leseforståelsesstrategier kan være med å forklare disse utfordringene. Det er grunn til å være varsom med å generalisere funnene da utvalget er lite, men med støtte i teoriene rundt lesing som er fremsatt i oppgaven bør det likevel kunne generaliseres skjønnsmessig. | nor |