Organisasjonens skjulte skatt, medarbeideren

Abstract

Mer innovasjon i helsesektoren er en forutsetning for et godt helsetilbud for alle i fremtiden. Gjennom innovasjoner som bidrar til bedre pasientbehandling kan helsesektoren forbedres og effektiviseres. Sykehusene er en viktig del av helsesektoren i Norge og bidrar således med innovasjon. Sykehusene har et innovasjonspotensiale gjennom sine medarbeidere, men det er ikke alltid dette potensiale utløses. Formålet med denne avhandlingen er å utforske betingelser som legger til rette for medarbeiderdrevet innovasjon, med utgangspunkt i Oslo universitetssykehus som case. Medarbeiderdrevet innovasjon som et relativt uutforsket konsept peker på betingelser som organisering, ledelse og læring som viktig når organisasjoner ønsker å utløse medarbeiderens innovasjonspotensiale. Gjennom 10 dybdeintervjuer, dokumentanalyse og observasjon har jeg studert hvordan medarbeiderdrevet innovasjon blir organisert ved i Oslo universitetssykehus og hvordan ledelse og læring på arbeidsplassen påvirker medarbeidernes innovasjonsevne. Avhandlingen har vist at Oslo universitetssykehus verdsetter medarbeidernes innovasjonspotensiale og at ledelsen anerkjenner at den kunnskapen og erfaringen medarbeiderne besitter kan bidra til innovasjon. Idépoliklinikken og Inven2 fungerer som idekasser som prosesser ideer fra blant annet medarbeidere og utgjør et viktig verktøy for å utløse medarbeiderdrevne innovasjoner. Oslo universitetssykehus er et fagbyråkrati med sterke fagprofesjoner som har en viss grad av autonomi, men som kan ha samarbeidsutfordringer på tvers av organisasjonen. Et fagbyråkrati har egenskaper som både legger til rette og hindrer medarbeiderdrevet innovasjon. Lederstøtte, samarbeid mellom kolleger og avdelinger, autonomi i hverdagen og læring på arbeidsplassen bidrar til at ideer fra medarbeidere kommer til overflaten og ender opp som innovasjoner. Disse faktorene utgjør viktige betingelser for medarbeiderdrevet innovasjon ved Oslo universitetssykehus.