Luksusprodukt eller rovdyr? - En studie av en offentlig utredning og dens rolle i kontroversen om pelsdyrnæringen i Norge

Abstract

Kunnskap er ofte en tungtveiende faktor for politiske beslutninger, og det er derfor vanlig å benytte seg av utstrakt kunnskapsinnhenting og -produksjon for å legitimere politiske prosesser. Denne praksisen kan synes å være basert på en oppfatning av vitenskap som upartisk og fri for samfunnspåvirkning og sosiale krefter, en objektiv kilde til sannhet, i motsetning til interessestyrt politikk. Fagfeltet STS (Science, Technology and Society eller Science and Technology Studies) har vært opptatt av dette motsetningsforholdet, og har bidratt til å utvikle oppfatningen av kunnskap og politikk som samproduserte fenomener; sosialt konstituerte og med gjensidig påvirkningskraft. Denne studien har som mål å bruke metoder og perspektiver fra denne fagtradisjonen for å gjøre en empirisk undersøkelse av den pågående prosessen med å definere en fremtidsrettet politikk for pelsdyrnæringen i Norge. I 2013 ble det nedsatt et utvalg som skulle utrede to alternativer for pelsdyrnæringen; bærekraftig utvikling eller styrt avvikling. Gjennom en dyptgående kvalitativ studie av resultatet av dette utvalgets arbeid: NOU 2014:15, har jeg studert hvordan ulike praksiser blir benyttet for å etablere saken. I tillegg har jeg undersøkt hvilke praksiser som blir benyttet i utformingen av NOU 2014:15 og hvilke av disse praksisene som blir identifisert som mest verdifulle og tungtveiende i forhold til en forsøksvis lukking av kontroversen. På bakgrunn av mitt empiriske materiale, og ved bruk av analytiske begreper og konsepter hentet fra relevante retninger innenfor STS, har jeg sett på hvordan kontroversen og dens aktører blir etablert, hvordan ulik kunnskap og forskning blir benyttet for å lukke kontroversen, og hvordan NOU som en politisk teknologi blir benyttet i utformingen av demokrati.