Abstract
Det sies at kunnskap er makt, og at politikken skal være kunnskapsbasert. Men hva skjer når aktører bruker samme kunnskap til å fronte forskjellige posisjoner? Ved å studere iskanten som sak, ønsker denne oppgaven å si noe om hvordan norsk klima- og petroleumspolitikk henger sammen, eller ikke henger sammen, i dagens politiske samfunn. Hvilken kunnskap benyttes i utformingen av politikk, og kanskje mer interessant: hvilken kunnskap benyttes ikke? Oppgaven skal videre svare på problemstillingen: Hvorfor ble saken om iskanten en så stort kontrovers, og hvilken rolle spiller kunnskap for arbeidet med iskanten? Norge er et land som vil være i front på klimavennlig politikk samtidig som det fortsetter å utvinne sine petroleumsressurser. Aktører er uenige om disse to målene er motstridende eller kompatible. Spesielt interessant er dette i kontroversen om iskanten, der miljøhensyn ved forvaltningen av havområdene dras inn i en diskusjon om petroleumsaktivitet i forbindelse med 23. konsesjonsrunde og åpningen av nye områder for petroleumsaktivitet. Ved å bruke ressurser fra STS-feltet, analyserer denne oppgaven dokumenter og intervjuer av relevante aktører for å kunne svare på problemstillingen. Kvalitativ metode er brukt for å si noe om hvordan prosessene har foregått, samt hvordan forskjellige aktører oppfatter dem og handler rundt dem. Oppgaven ser på forskjellige kontroversteorier fra Collins (1981), Nelkin (1975) og Venturini (2009), for å beskrive, klassifisere og analysere kontroversen. Her er spesielt begrepet tolkningsfleksibilitet sentralt, hvilket fører oss videre til spørsmålet om kontroversen kan lukkes. I tillegg behandler den boundary work, grensearbeid, (Ascui & Lovell, 2012; Gieryn, 1983), og polyfoniske perspektiver (Fløttum & Espeland, 2014). Samproduksjon, at vitenskap og politikk ikke produseres separat, men heller sammen (Jasanoff, 2004; Jasanoff & Wynne, 1998), er et bakenforliggende premiss for oppgaven: Vitenskapen og samfunnet er produkt av hverandre, og kan ikke fungere uten hverandre (Jasanoff, 2004). Gjennom data fra forvaltningsplaner, stortingsmeldinger og høringsrunder og intervjuer med politikere, forvaltningen, forskere og miljøorganisasjoner, svarer oppgaven på problemstillingen. Basert på dokumentanalysen og intervjuer kan vi se hvordan kunnskap er helt sentral i kontroversen og hvilke faktorer som spiller inn for å gjøre kontroversen så stor som den er. I stedet for å begrunne posisjoner i politiske syn, ser vi at aktører benytter kunnskap for å støtte opp om sine argument og videre at begrepet kunnskapsbasert kan synes å brukes som et argument for noe, heller enn en beskrivelse av noe.