| dc.description.abstract | Tittel: Et godt drap? En narrativ analyse av krimjournalistisk arbeid Av: Tara Søderholm Veileder: Sveinung Sandberg Institutt for kriminologi og rettssosiologi, Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Vår 2016 Denne oppgaven handler om hvordan fortellinger skaper nyheter og hvordan fortellinger skaper identiteter. Oppgaven tar sikte på å beskrive og analysere hvordan krimnyheter formes av aktørene som jobber med dem, og baserer seg på tolv dybdeintervjuer med nyhetsarbeidere som har kriminalitet som hovedfelt. Gjennom narrativ analyse fokuseres det på to ting: (1) hva som vekker interesse hos journalistene og gjør at en sak anses som nyhetsverdig, sett i lys av ideen om nyhetskriterier, og (2) hvordan aktørene narrativt former sin journalistiske identitet, med fokus på symbolsk grensedragning. Oppgaven ser på hvordan krimjournalistene selv forstår nyhetsverdi sett i forhold til nyhetskriterier slik de er fremsatt av Jewkes (2011). Mange av kriteriene viste seg å være veldig relevante i analysen. Ikke bare er nyhetskriterier relevante i tekstanalyse i publiserte saker, noe som det har blitt publisert mye forskning på. De er også relevante når man skal se på hva som styrer utvelgelsen. Det kommer frem i analysen at journalistene ser på nyhetskriteriene som markører for nyhetinteresse i utvelgelsen, og bruker de i vinklingen av saker. Noen saker er helt åpenbare store saker, og i de type sakene kan gjerne flere av nyhetskriteriene bli identifisert. Dette er saker de selv instinktivt skjønner at de skal dekke, det ligger i ryggmargen. Gjennom analysen av nyhetsverdi kommer det frem hvordan det at disse kriteriene blir sett på som nyhetsverdig, bidrar til en skjevfordeling av kriminalitetsbildet. I tillegg til de foreliggende kriteriene ses det også på hvordan det å være først påvirker journalistenes oppfatning av nyhetsverdi. Mye av journalistenes fokus er på å fortelle hele historier. Ved å se på nyhetskriteriene som deler eller komponenter av en historie, kan man undersøke hvordan nyhetsverdi oppfattes av journalistene. Sakene foreslås å grovt inndeles i tre, for å vise hvordan noen saker ses på som bedre enn andre, og hvordan journalistiske kvaliteter kan endre sakens først antatte potensiale. Som grunnlag for denne delen av analysen brukes saker som ses på som et «godt drap». Her fremkommer det også hvordan sakens fremdrift og ukjente elementer påvirker hvor god en sak antas å være, fordi det engasjerer mottakeren. Et eksempel på det er jakten på en gjerningsperson. Den andre delen av oppgavens fokus retter seg inn mot journalistenes fortellinger om seg selv. Krimjournalistisk identitet ser ut til å komme til uttrykk gjennom to forskjellige fortellinger. Gjennom symbolsk grensedragning vises det hvordan journalistene forhandler og skaper identitet opp mot arbeidet sitt. Den første identiteten kalles for «den samfunnsbevisste journalisten» og tar utgangspunkt i identitetsarbeid i relasjon til samfunnsoppdraget. Journalistene legger mye vekt på krimfeltet som et vanskelig, men viktig område, og tre distinkte grensedragninger forsterker denne oppfatningen. Det er mot nasjonale medier, internasjonal presse og aktører innad på arbeidsplassen. Den andre identiteten kalles for «den spenningssøkende journalisten» og denne tar utgangspunkt i spenningsfylte opplevelser og erfaringer knyttet opp mot arbeidet. Den fokuserer på maskulinitet og jakten på de gode sakene, og de gode opplevelsene. Her er det grenser mot ressurser, kjedelige aktører og journalistiske kvaliteter. Identitet ses ikke som fast eller ferdig, men som kontekstuelt og de to identitetene i oppgaven ses ikke på som motsetninger, men som gjensidig muliggjørende. De møtes gjennom etiske beslutninger og sterke opplevelser. Den første identiteten kan ses på som en ramme for den andre identiteten, et handlingsrom hvor man arbeider som spenningssøkende journalist, men samtidig viser seg og være en samfunnsbevisst journalist. De står både i kontrast til hverandre, og henger sammen. Det avsluttes med å reflektere rundt at hvordan de oppfatter og skaper sin journalistiske identitet, påvirker måten de ser på nyhetsverdi, og dermed også hvordan de arbeider med og former nyhetsbildet. | nob |