Abstract
For at vi skal ha noen mulighet til å reversere det økologiske forfallet, er det bred aksept for at bedrifter er nødt til å forbedre seg. Planetens tilstand påvirker ikke bare menneskers velferd, men også samfunnets økonomiske fremtidsutsikter. Derfor blir bærekraft i økende grad integrert i bedrifters forretningsstrategier. Det er av den grunn et behov for mer kunnskap knyttet til hvordan forretning og bærekraft kan brukes for gjensidig gagn. Dette forskningsprosjektet ble inspirert av en call om mer forskning knyttet til bærekraft som en forretningscase. Videre var det et mål å identifisere mulige svakheter i bærekraftytelse, for på den måten å gagne både bedrift og samfunn. Forskningsfokus ble satt på to norske lakseoppdrettere, en SMB (små og mellomstore bedrifter) og en stor bedrift; begge bærekraftorienterte selskaper. Forskningsmålene som ble lagt til grunn var: • Hvordan bruker norsk lakseoppdrettsnæring bærekraft som et forretningscase? • Hvordan kan objektive retningslinjer brukes for å forbedre bærekraft som et forretningscase? Nøkkelfunn: • SMBer og store bedrifter er motivert av ulike drivere når de bruker bærekraft som et forretningscase • Begge selskapene har en accommodative/proactive bærekraftsstrategi, men for et smalt utvalg av økologiske utfordringer • ”Planetens grenser” er ikke tilstrekkelig ivaretatt, enten av selskapene eller av regulativer På grunnlag av funnene i denne avhandlingen, argumenteres det for at objektive retningslinjer, som the Future-Fit Business Benchmark, kan gagne det strategiske vurderingsgrunnlaget for både bedrifter og politikere. The Future-Fit Business Benchmark tilbyr riktignok ikke en quick-fix. Det kan potensielt sett være et nyttig verktøy for bærekraftig forretningsutvikling, og for å øke bevisstheten om felles økologiske utfordringer. Dog, for å ivareta eller øke den økonomiske aktiviteten parallelt med at vi legger om til en mer bærekraftig forretningssfære, kreves et langsiktig perspektiv og en kollektiv tilnærming fra både politikere og bedrifter.
If we are to stand any realistic chance of reversing the ecological degradation placed upon the planet by humanity, it is widely acknowledged that companies have to improve their environmental performance. The state of the planet not only concerns the well-being of its population; it concerns the long-term prospects of our economies. Thus, sustainability is increasingly being integrated in the business strategies of companies. However, there is a need for more knowledge regarding how business and sustainability can be aligned for mutual gain. This study was inspired by a call for more research into sustainability as a business case. Furthermore, it aimed to identify possible gaps in sustainability performance for the strategic benefit of both firm and society. The research focus was set at two Norwegian salmon farmers, one SME (Small and midsized enterprises) and one large company, both significantly engaged on sustainability. The research questions to be addressed were: • How does the Norwegian salmon farming industry use sustainability as a business case? • How can objective guidelines be used for improving the business case for sustainability? Key findings of the study: • SMEs and large companies are motivated by different drivers when using sustainability as a business case • Both companies have an accommodative/proactive corporate sustainability strategy, but for a narrow selection of ecological issues • “Planetary boundaries” are not sufficiently addressed, either by the companies or by regulations On account of the findings in this thesis, it is argued that objective guidelines, like the Future-Fit Business Benchmark, can be beneficial for strategic considerations, both for companies and for policy makers. Nonetheless, it should not be regarded as a quick-fix. The Future-Fit Business Benchmark can potentially be a helpful tool for sustainable business development, and for raising awareness of shared ecological issues. However, in order to maintain or improve economic activity in the process, a long-term perspective and collective efforts from both policy makers and companies will be required.