| dc.description.abstract | Siden det militærstøttede partiet Union Solidarity and Development Party (USDP) ikke overaskende vant valget i 2010, har det skjedd en rekke såkalte "reformvennlige" endringer i Myanmar. Et hundretalls politiske fanger er blitt løslatt, folk har fått større ytringsfrihet og Aung San Suu Kyi, som ble løslatt fra husarrest etter valget i 2010, har fått mulighet til å ta del i realpolitikken. Den 8. november 2015 ble det avholdt et nytt valg, der hennes parti NLD (National League for Democracy) gikk av med en brakseier. Men "the lady" fikk ikke presidentposten av den grunn. Hun ble imidlertid utnevnt til utenriksminister og partifellen, Htin Kyaw, ble oppnevnt som ny president. Aung San Suu Kyi omtaler seg selv som den egentlige lederen av Myanmar og tiden vil vise om de eks-militære myndighetene ønsker å liberalisere sitt semi-autoritære parlamentariske system, ved å gjøre formaliteter ut av denne påstanden. De fleste burmakjennere vil kunne enes om at de militære ikke vil gi fra seg makten og privilegiene helt uten videre. Men selv om det hersker liten tvil om hvem som styrer skuta, også etter valget, eksisterer det allikevel en viss tro på at Aung San Suu Kyi og NLD, på sikt vil kunne påvirke den reelle maktutøvelsen i landet. I kjølvannet av valgkampen har etniske og religiøse konflikter kommet tydeligere til syne. Den nasjonalistiske buddhistorganisasjonen MaBaTha, bestående av buddhistmunker som ytrer et ønske om å beskytte rase og religion, særlig mot muslimer, har bred støtte i den burman-etniske delen av befolkningen. I mai og august i 2015, ble fire nye lover for å beskytte rase og religion vedtatt i parlamentet. Lovene ble først foreslått av medlemmene i MaBhaTha og var oppe til høring i nasjonalforsamlingen, før de ble underskrevet av president Thein Sein. To av lovene gjør det vanskeligere for folk å konvertere og buddhistiske kvinner å gifte seg med ikke-buddhistiske menn. En tredje lov innebærer at kvinner i noen regioner av landet må vente tre år mellom hver barnefødsel, mens en fjerde lov forbyr polygami. I denne oppgaven vil jeg argumentere for at den buddhistiske nasjonalismen som manifesteres gjennom bl.a. innføringen av de nye rase og religionslovene, er et ideologisk utrykk for en ontologi jeg har valgt å kalle "den buddhistiske staten". Ved å nøste opp i spørsmålet om hva buddhisme i bunn og grunn kan sies å være i Myanmar, har jeg forsøkt å komme frem til de underliggende prosessene i den burmanbuddhistiske identitetspolitikken. Det har vært nødvendig å gå tilbake til forrige århundre og opposisjonelle bevegelser vis-à-vis den britiske kolonimakten, men også til perioden fra Burma ble frigjort i 1948 og frem til militærkuppet i 1962. Vi skal se at dette kuppet i stor grad var en reaksjon på et statsoverhode som betraktet seg selv som en buddhistisk hersker i sentrum av universet og som forsøkte å gjøre Burma om til en offisiell buddhistisk stat. U Nu, som var president i store deler av denne perioden, iverksatte krefter han neppe ante rekkevidden av. Disse er også viktige å ta i betraktning dersom vi skal forstå "den buddhistiske staten" i dagens Myanmar. Men den nye militære ledelsen skulle også vise seg å utrykke lignende monarkiske "nykker" og utførte med jevne mellomrom yadaya praksiser i full offentlighet. Dette er en type magiske ritualer som, gjennom bl.a. en astrologisk logikk, sørger for å snu kausalitetene i kosmos i praktikantens favør. Slike kunnskapstradisjoner kan sies å regenereres ved de mange pagodaene i landet, et buddhistisk tempel som innehar et virvar av ulike kosmologiske utrykk flettet sammen til et ontologisk hele; "den buddhistiske staten". Pagodaen blir derfor et viktig symbol for "staten" slik jeg behandler begrepet og får mye av oppmerksomheten i denne oppgaven. Men man trenger ikke reise tilbake i historien for å oppleve yadaya. En grønn melonlignende frukt ble for eksempel plassert på toppen av Aung San markedet i Yangon i løpet av valgkampen i 2015. Dette skulle symbolisere at de grønnkleddes overlegne maktposisjon vis-à-vis Aung San Suu Kyi, her representert gjennom sin far Aung San, ble realisert som en del av de kosmologiske kausaliteter. Bilder av kvinneundertøy plassert demonstrativt på toppen av den samme grønne frukten, gjerne oppskåret i småbiter, spredte seg raskt via sosiale medier som en reaksjon på myndighetenes yadaya. Facebook, som også var et utrykk for den økte ytringsfriheten, ble i dette tilfelle et viktig medium i regenereringen av "den buddhistiske staten". Siden jeg ikke går nevneverdig inn på realpolitiske anliggender i denne oppgaven, benytter jeg anledningen til å gjøre det i dette sammendraget. Jeg avslutter med en aldri så liten innrømmelse: Målet med å studere "staten" på denne måten har hele tiden vært av det ideologiske slaget. Ved å avdekke makt og autoritetsmekanismer gjennom den buddhistiske kosmologien, blir det forhåpentligvis mulig å forstå hvor man kan begynne for å legge til rette for en mer solidarisk og diplomatisk dialog i Myanmar. Over et halvt århundre med borgerkrig har gjort at en slik dialog er fjern for mange av lederne for de væpnede etniske gruppene i landet. NLD, med Aung San Suu Kyi i spissen, har med andre ord en tøff jobb foran seg dersom de blir gitt spillerom til å gjøre noe med disse identitetspolitiske skillene. "Den buddhistiske staten", slik jeg tegner den opp i denne oppgaven, viser hvordan hegemoniet og herskernarrativet som kan sies å være en integrert del av den burman-etniske identitetspolitikken vis-à-vis de resterende 135 offisielle folkegruppene, blir et naturlig sted å starte dette arbeidet. | nob |