Baskisk identitet i en postradikal hverdag

Abstract

Avhandlingen tar utgangspunkt i den postradikale hverdagen som oppstod etter at ETA erklærte permanent våpennedleggelse i 2011. Dette er en hverdag preget av at den voldelige kampen har stilnet og støtten til baskisk radikal nasjonalismen har kjølnet. Mitt etnografiske datamateriale viser hvordan baskisk etnonasjonalistisk identitet blir forhandlet og kommunisert i dagens Baskerland i en postradikal hverdag. I masteroppgaven argumenterer jeg for etnonasjonalisme som et sosialt konstruert fenomen, aktivt benyttet av instrumentelle aktører i relasjon til endrede sosiopolitiske kontekster. I Baskerland var det først på slutten av 1800- tallet at etnonasjonalisme ble gjort relevant av lokale innbyggere som en løsning på forholdene som preget hverdagen. I en post-eta hverdag preget av globalisering og raske endringsprosesser blir nye identitets symboler innlemmet og andre fases ut. Samtidig markeres kontinuitet gjennom bruken av symboler, praksiser og myter forankret i fortiden. I avhandlingen argumenterer jeg at det baskiske hverdags samfunnet har gått fra å være preget av en varm nasjonalistisk kamp, der egen identitet var forbudt og motstanden mot den spanske nasjonalstaten voldelig, til en mer banal hverdagsnasjonalisme, hvor etnonasjonalistiske identitetssymboler gjør seg gjeldene mer som banale daglige påminnelser om tilhørighet. Mine empiriske historier og vignetter viser at relasjonen mellom den enkelte basker og spanjol i Baskerland i dag er uproblematisk. Det er i møte med den spanske stat og dens virke at det fremkommer en opprettholdelse av gammelt mønster. Hvilket i dag til tross for ETAs våpennedleggelse og den svake støtten til radikal nasjonalisme, foregår det en «stille» hverdagslig motstandskamp.