| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven undersøker veitsler – gjestebud og skatt – gjennom en typologisk levningsanalyse av fire norske kongers veitsler på bakgrunn av kongesagaene Morkinskinna, Fagerskinna og Heimskringla. Målet er å se på hvordan bruken av veitsler foregår i disse sagaene og hva det eventuelt kan si oss om veitsler – gjestebud og skatt - og herskernes personlige og territorielle herredømme som var knyttet til disse ytelsene - i høymiddelalderen. Typologien min deler veitsleepisodene inn etter hvor sterkt kongene står i de forskjellige regionene, det er tre nivåer: svakt, middels og sterkt herredømme og variasjoner innenfor disse forskjellige gradene er noe jeg også fester meg ved. Mer generelt ser jeg også på om veitslene som omtales var gjestebud og skatt, om de var tvungne eller frivillige, preget av vennskapelighet eller fiendtlighet og i noen grad om vold forekommer i dem. Jeg tar også i konklusjonen stilling til om bildet sagaene gir av veitslene og deres funksjon i reisekongenes politikk er en «ideologisk» konstruksjon eller om vi virkelig kan bruke dem som levninger. Generelt finner jeg at gjestebudene og andre gaver tilknyttet til dem var viktige politiske redskap for kongene i det politiske spillet under alle de tre gradene av herredømme og også under kongenes personlige og territorielle herredømme. Skatt og territorielt herredømme finner jeg lite av under svakt herredømme, men en del av under middels og mye under sterkt. Uvennskap, tvang og vold i forbindelse med gjestebud og skatteinnkreving finner jeg mye av under svakt herredømme, men det finnes en del av det under middels og sterkt også, selv om frivillighet stort sett er et dominerende trekk i forbindelse med holdingen av gjestebud og kreving av skatt under sterkt. Kongsgårder forekommer i forbindelse med en del gjestebud, særlig om det er snakk om vennskap og innkreving av skatt går ofte til kongsgårdene og / eller byene, der kongene sitter i vår- og vinterkvarter og holder gjestebud med store kongefølger. Jeg finner at konger ser ut til å gi større gaver til menn de har mer horisontale allianser med, enn de de har vertikale allianser med og også at de horisontale alliansene er mer ustabile enn de vertikale. Dette er igjen knyttet til hva kongene kan få igjen politisk for gavene og større interessemotsetninger i horisontale allianser. Ellers er det et generelt trekk at vi ikke kan snakke om «perfekte» personlige eller territorielle herredømmer eller «rene» gjestebud og skatter, ting går over i hverandre og grensene mellom dem er flytende innenfor både svakt, middels og sterkt herredømme. Det samme er tilfelle med tvang, frivillighet, vennskapelighet, fiendskap og vold. Avslutningsvis når det gjelder spørsmålet om kongesagaenes beskrivelser kan brukes som levninger eller ikke, lander jeg på at de kan det. Jeg poengterer at de som hevder sagaene er «ideologiske» er uenige seg i mellom og at Morkinskinna og Heimskringla trolig er tvetydige verk som kan brukes som levninger. Å hevde det motsatte blir for meg å skyve «kongedømmet av guds nåde» frem i tid, samt å ignorere gamle trekk i «sen» tid. | nob |