Abstract
Oppgaven belyser hvorvidt det er mulig å nyttiggjøre seg av smarthus- og velferdsteknologi for å bidra til økt forutsigbarhet og trygghet hos brukergruppene, samt øke kvaliteten og effektiviteten i hjemmetjenestens tjenester. Etnografiske metoder som observasjon og intervju ble brukt for å danne et systematisk bilde av dagens situasjon og for å kartlegge faktiske brukerbehov. Gjennom en iterativ designprosess ble det utarbeidet prototyper som ble testet, evaluert og videreutviklet sammen med ekte brukere i realistiske situasjoner, blant annet gjennom en workshop og et felteksperiment.