Et oppgjør med OPP: En leksikalsk-semantisk beskrivelse av verbalpartikkelen OPP

Abstract

Sammendrag Denne oppgaven er en leksikalsk-semantisk beskrivelse av verbalpartikkelen opp. Verbalpartikkelen opp er sterkt polysem og veldig produktiv i den forstand at den ikke er begrenset til idiomatisk bruk. Det teoretiske rammeverket som er brukt i oppgaven, er kognitiv semantikk. Kognitiv semantikk har et vesentlig annerledes syn på verbalpartiklers betydning sammenlignet med lingvistiske retninger som har sine røtter i et objektivistisk paradigme. Mens de objektivistiske retningene anser enkelte betydninger av verbalpartikler for å være ulogiske og uforutsigbare, postulerer kognitiv semantikk at disse betydningene er motiverte. Forskjellige betydningsutvidelsesprinsipper kan motivere betydningsutvidelser. Betydningsutvidelsesprinsippene som tas opp her, er inntrykksskjematransformasjoner og metaforiske og metonymiske projiseringer. I oppgaven er det identifisert to betydningsutvidelsesnivåer. Det ene der betydningene har romdomene som sitt basisdomene (romlige betydninger), og det andre som består av metaforiske utvidelser av disse romlige betydningene (metaforiske betydninger). Et sentralt inntrykksskjema for verbalpartikkelen opp, med romdomene som basisdomene, identifiseres sammen med dets elementer, som er bane, trajektor og landemerke. Alle disse elementene kan modifiseres på mange forskjellige måter (inntrykksskjematransformasjoner). Disse måtene å modifisere dem på hjelper oss å presisere hvordan de forskjellige romlige betydningene av verbalpartikkelen opp er relatert til hverandre, og det sentrale skjemaet brukes som et referansepunkt. Det vises også hvordan metaforiske og metonymiske betydningsutvidelsesprinsipper påvirker disse romlige betydningene, og gir opphav til deres metaforiske utvidelser. De aller fleste av de metaforiske betydningene har ikke det fysiske rommet som basisdomene, men noen som har det, er blant de metaforiske betydningene fordi de er gjort i stand av metaforer.